Rolfsen på en fredag
NTNU behøver flere tverrfaglige program
"For ganske mange år siden ble jeg brått og uventet kastet inn i et utradisjonelt undervisningsprosjekt. Lite ante jeg om hva dette skulle bringe med seg", skriver Monica Rolfsen, hvor hun forklarer hvorfor NTNU trenger flere tverrfaglige program.
Ordningen med Forvaltningsutvalg for sivilingeniørutdanning (FUS) og lektorutdanning (FUL) oppfattes av enkelte som stivbent og byråkratisk. I tverrfakultære studieprogram er det imidlertid helt nødvendig med slik koordinering for å oppnå de overordnede måluavhengig av de enkelte fagmiljø sine særinteresser. Vi trenger flere, ikke færre slike ordninger i det fremtidige NTNU.
For ganske mange år siden ble jeg brått og uventet kastet inn i et utradisjonelt undervisningsprosjekt. Lite ante jeg om hva dette skulle bringe med seg. Jeg var en temmelig fersk førsteamanuensis i organisasjonsutvikling, som nylig var tilsatt på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
På denne tiden var det mange på Gløshaugen som gjennom flere år hadde sett med dyp bekymring på stadig svakere kompetanse i matematikk hos studentene. Strykprosenten var høy, motivasjonen lav og frustrasjonen hos fagstaben stigende. Noe måtte rett og slett gjøres.
Og det ble gjort. Man innførte et minstekrav på karakteren 4 i matematikk fra videregående, og man planla et felles introduksjonskurs de to første ukene. Målet var todelt, pensum i matematikk skulle repeteres, men i tillegg skulle man øke motivasjon og forståelse for matematikk innenfor studentens studieprogram. Hva kan matematikk brukes til i geofag, i kjemi, i marin teknikk eller elektroteknikk - egentlig? Slike spørsmål skulle de ferske studentene få svar på. I tillegg gjorde man seg noen tanker om at to uker med kun matematikk kunne bli i meste laget selv for de ivrigste, ja til og med virke mot sin hensikt.
Teknostart ble født
Det var på dette punktet jeg kom inn i bildet. For noen hadde tenkt at man også kunne oppnå et tilleggsmål med disse to ukene: Å lære studentene å jobbe i team. Arbeidslivet hadde signalisert at det er nyttig og viktig. Som tenkt så gjort. I samarbeid med kollega Morten Levin laget jeg et introduksjonsprogram i teamarbeid høsten 2003. Året etter skrev vi en lærebok, Arbeid i team. Slik ble Teknostart født.
Den oppmerksomme leser vil nå helt sikkert stusse over mine gjennomgående passive formuleringer. Hvem er disse «noen» og «man» som utførte alt dette? Mange av beslutningene var upopulære, både hos professorer og studenter: De ulike studieprogram ble beordret til å lage motivasjonsprogram i matematikk, noe ikke alle direkte jublet over, og teamarbeid ble tvangsinnført. Det tilleggskrav at studentene skulle tvinges til å sette seg inn i fagstoff om teamarbeid falt mange teknisk orienterte professorer tungt for brystet. Men «noen» sto på sitt.
Dette «noen» har et navn. De som utredet, besluttet og gjennomførte Teknostart i 2003 var FUS – Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen. Dette organet som har et rykte for å være stivbent og byråkratisk gjorde altså tøffe og utradisjonelle valg og sto på sitt, til høylytte protester. Hvordan kunne de ha legitimitet til det? Jo fordi FUS er sammensatt av representanter fra de fakulteter som har felles ansvar for sivilingeniørutdanningen, for å sikre kvalitet og utvikling av dette kompliserte og tverrfakultære studieprogrammet som skal ivareta så mange hensyn.
Overordnet styring nødvendig
Ordningen med et slikt overordnet styringsorgan har røtter tilbake til NTH. Den Sentrale Utdanningskomiteen (SUK) ved NTH hadde samme styringsmandat som FUS: Ivareta det overordnende ansvaret for studieplanen og dermed også en felles studiestruktur på tvers av de ulike studieprogrammene i det integrerte femårige studiet, samt ivareta strategiske tiltak som bidrar til å sikre inntakskvalitet og kvaliteten i utviklingen av studiet. Dette var nødvendig fordi sivilingeniørstudiet alltid har vært sammensatt på kryss og tvers av mange avdelinger og fakulteter.
Arbeidet er basert på noen prinsipper: Utdanningen skal være generisk fremfor spesifikk. Alle skal derfor ha et solid grunnlag i matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi uavhengig av studieprogram. Studentene skal dessuten lære komplementære emner de vil få bruk for i arbeidslivet, som økonomi, ledelse og evne til samarbeid. Heller ikke denne ideen er spesielt ny: Det første professorat i samfunnsøkonomi ved NTH ble opprettet allerede i 1917. Alle undervisning skal dessuten være forskningsbasert. Selv om det finnes fagpersoner innenfor ingeniørfagmiljøene som kan nok fysikk eller økonomi til å undervise egne studenter, er ikke det godt nok. Det gjør at ordningen er kontroversiell, særlig fordi budsjettfordelingsmodellen premierer større grad av faglig selvforsyning.
Sikrer fleksibilitet
Styringsstrukturen sikrer den flerfaglige samordningen i studiet, og dermed også fleksibiliteten på tvers av fagmiljø, institutt og fakultet. De prinsipper som Virksomhetskomiteen la til grunn, innebærer faglige og økonomiske gevinster, men også interessemotsetninger. FUS spiller derfor en viktig rolle også i fremtiden. Dette vil også gjelde det andre forvaltningsorganet, FUL, innenfor lektorutdanningen, der kravene til pedagogiske og didaktiske fag og praksis, skal samordnes med de enkelte lektorprogrammenes disiplinfag som for eksempel matematikk, fysikk, historie og språkfag. Igjen er det viktig at denne samordningen skjer på en måte som sikrer eierforhold for de ulike studieprogrammene. Dette gir en fellesfaglig infrastruktur som gir felles identitet og spillerom for erfaringsutveksling mellom de ulike programmene. Dette øker spillerommet for å høste betydelige gevinster i form av faglig kvalitet, effektiv drift og det å unngå parallelle fagmiljø i et fremtidig NTNU der lærerutdanning vil få en svært sentral plass.
I tråd med en godt etablert tradisjon vedtok altså FUS i 2003 å inkludere matematikk og teamarbeid som obligatoriske oppstartsaktiviteter for alle sivilingeniørstudenter. De kunne stå ved beslutningen tross protester, fordi forslagene var godt begrunnet basert på overordnede mål. Mitt håp er at vi også i fremtidens fusjonerte NTNU er i stand til å ta vare på ordninger som har vist seg så hensiktsmessige. Forvaltningsorganer bør brukes på flere tverrfaglige programmer, ikke færre.