Gullbryllup for SV-fakultetet
Universitetet i Oslo feirer at det er 50 år siden Det samfunnsvitenskapelige fakultet oppstod. For å markere dette, gir fakultetet ut jubileumsboka «Våg å vite».
Fakultetet bruker hele den første uka i september til å markere gullbryllupet. I femti år har de levd side om side: økonomi, statsvitenskap sosiologi, etnografi og psykologi. I disse årene har de satt sitt preg på samfunnsdebatten og fulgte samfunnsutviklinga tett.
- De avspeiler politiske bevegelser, faglige strømninger og samfunnsendringer på en veldig direkte måte, sier professor Øyvind Østerud til Klassekampen.
Professoren i statsvitenskap skriver om fakultetets historie i boka «Våg og vite», som først og fremst er ei jubileumsbok i bilder.
Jubileumsuka ved UiO gir også plass til faglige debatter, forelesninger, musikk og underholdning.
Observere eller fortolke
Store og sentrale debatter har preget fakultetet de siste femti årene.
Østerud forteller at det særlig var striden om positivismen som satte sitt preg på fakultetet, og utdyper overfor avisa.
- Den har dreid seg om i hvilken grad samfunnsfagene skal påvirke utviklinga av samfunnet, eller om de skal lene seg tilbake og være mer observerende. Om samfunnsvitenskapen er deltaker eller tilskuer, for å si det med filosofen Hans Skjervheim.
Positivistene fikk kritikk for å legge all vekt på det empirisk observerbare. Idealet var at vitenskapen kunne være objektiv og fri for interesser. Mennesket skulle ikke studeres gjennom innlevelse og tolkning, men ut fra deres ytre, observerbare atferd.
Felles metode?
Østerud sier til Klassekampen at det også har vært spenninger mellom samfunnsfagene relatert til om det finnes én metode som alle vitenskaper bør følge.
- Her danner økonomi og sosialantropologi to ytterpunkter. Økonomien med sin statistiske og kvantitative metode, sosialantropologi med sine observerende og fortolkende metoder.
I dag består fakultetet av fem institutter: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for statsvitenskap, Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt og Økonomisk institutt.
Uavhengig forskning
Øyvind Østerud spår hva som vil oppta Det samfunnsvitenskapelige fakultet i årene som kommer:
- En stor debatt i årene som kommer, gjelder styring og finansiering av forskningen. En stadig større del av forskningsmidlene kommer fra Forskningsrådet og eksterne oppdragsgivere. Spørsmålet er hva dette gjør med forskningens uavhengighet. Når politikere eller oppdragsgivere venter bestemte resultater, kan enkelte perspektiver og konklusjoner fort bli uønsket, sier professoren i dag til Klassekampen.
