Ytring

Systemisk språksvikt på NTNU

Muligheten til å oppfylle kravene til språklig jamstilling blir direkte begrenset av de digitale og administrative støttesystemene, skriver Mari Nygård og Charlotte Gaertner ved ILU.

Mari Nygård, nestleder ved Institutt for lærerutdanning, og Charlotte Gaertner ,seniorrådgiver ved Institutt for lærerutdanning, ønsker blant annet å rette søkelyset mot hvordan utforming av administrative systemer gjør det vanskelig å oppfylle krav om jamstilling av målformer.
Mari Nygård, nestleder ved Institutt for lærerutdanning, og Charlotte Gaertner ,seniorrådgiver ved Institutt for lærerutdanning, ønsker blant annet å rette søkelyset mot hvordan utforming av administrative systemer gjør det vanskelig å oppfylle krav om jamstilling av målformer.
Publisert

I det siste har Universitetsavisa publisert flere innlegg om NTNUs språkpolitikk og om norsk versus engelsk som arbeidsspråk. Vi vil rette søkelyset mot språklig jamstilling og vise hvordan manglende bevissthet rundt dette i NTNU-ledelsen og utformingen av de administrative støttesystemene vi arbeider innenfor, begrenser mulighetene våre for å gjøre balanserte språkvalg. Særlig gjelder det mulighetene til å bruke og synliggjøre begge de norske målformene.

Først en kort repetisjon av det juridiske: Ifølge mållova skal bokmål og nynorsk være likeverdige målformer. De skal være jamstilte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune. Alle skjema skal foreligge og være tilgjengelige i begge målformer. I forskrift om målbruk i offentleg teneste § 6 heter det at «ei rimeleg kvantitativ fordeling seier at ingen av dei to målformene skal vere representert med mindre enn 25 %».

Hvilke strategier har så NTNU for å gjøre organisasjonen i stand til å følge mållova? NTNUs egne språkpolitiske retningslinjer nevner nynorsk bare ett sted. I delen om utvikling av fagterminologi heter det: «Universitetet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle norsk språk og norsk fagterminologi. Norsk omfatter både bokmål og nynorsk.» Språklig jamstilling er med andre ord ikke viet mye oppmerksomhet, men det er i alle fall omtalt. Imidlertid er det vanskelig å få øye på hvordan NTNU følger opp retningslinjene i handling. Inntrykket vårt er at bevisstheten om språklig jamstilling er lav i lederlinja, og dermed at språklig jamstilling i stor grad er prisgitt valgene hver enkelt ansatt tar i det daglige.

Ved Institutt for lærerutdanning (ILU) utdanner vi studenter til et yrke der de må være i stand til å mestre begge målformer. De kan få jobb i kommuner der opplæringsspråket i skolene er enten nynorsk eller bokmål, og dersom flere enn ti elever på et årstrinn ønsker et annet opplæringsspråk enn det som ellers er valgt, så plikter skolen å tilby en egen klasse for disse elevene. Dette må studiene våre ruste dem til. Som nestleder for grunnutdanning og administrativ koordinator for studieområdet ved Norges største lærerutdanningsmiljø tar vi dette ansvaret på alvor. Derfor ønsker vi å signalisere viktigheten av språklig jamstilling i alle sammenhenger.

Internt på Institutt for lærerutdanning og i dialogen med fakultet bruker vi begge målformer – i sakspapirer, rapporter, utredninger og andre former for internkommunikasjon. På denne måten ønsker vi å synliggjøre nynorsk som arbeidsspråk ved universitetet. Men dette er jo nettopp til intern bruk. De eksterne nettsidene våre, de som retter seg mot samarbeidspartnere, studiesøkere og til dels aktive studenter, er med få unntak på bokmål. Fordi signaleffekten er stor her, har det plaget oss at dette ikke har vært tilstrekkelig balansert.

Vi ønsket derfor å ta grep for å skape bedre balanse mellom målformene, eller mer konkret, å få nynorskprosenten opp på nettsidene våre, særlig de som er rettet mot studenter og studiesøkere. La oss påpeke med det samme at dette ikke er et pålegg som kommer fra overordnede på NTNU. For i motsetning til mange andre saksområder som vi bes om å rapportere på i løpet av året, er oppfølging av språklig jamstilling (dessverre) ikke ett av dem. Første hinder på veien er at NTNUs nettsider bare har maler på bokmål og engelsk – ikke på nynorsk. For et par år tilbake opprettet ILU et nytt studieprogram, der vi skrev studieplanen på nynorsk. Men da nettsidene for det nye programmet skulle opprettes, ble det vanskelig, og instituttet måtte bruke ekstra tid på å oversette teksten til bokmål før den kunne publiseres. Det forsinket så klart kommunikasjonsarbeidet, og det burde jo strengt tatt være unødvendig med tanke på at NTNU er langt unna lovkravet om at ingen av de to norske målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent.

Situasjonen er den samme på Innsida, som også bare finnes i bokmåls- og engelskversjon. Også her er overvekten av norsk tekst på bokmål tydelig. For å illustrere gjorde vi en rask opptelling av meldinger i kanalen til alle ansatte siden 1. mai. Vi fant at av 43 meldinger er 0 skrevet på nynorsk. Noen er på engelsk, de fleste er på både bokmål og engelsk, men ingen finnes på nynorsk. Dette holder ikke mål.

I en sak i Khrono fra 2017 kritiserer Leiv Inge Aa NTNU for å ha søkt og fått fritak for rapportering av målbruk til Språkrådet i 2016, og hevder at NTNU må vokte seg for å havne i kategorien «språklig useriøs». Han får i samme sak et ærlig svar om at NTNU ikke når målene når det gjelder nynorsk, videre at nynorskbruken blir nedprioritert til fordel for andre saker, og at hovedutfordringa egentlig er norsk vs. engelsk. Derfor er det forstemmende å oppdage at det splitter nye systemet for emneevaluering, KASPER, verken fins i engelsk eller nynorsk versjon. Dette på tross av NTNUs egne målsettinger om å tilby emner på engelsk, og på tross av at NTNU har en del ansatte som ikke behersker norsk godt nok. En del av våre ansatte forhindres dermed i jobben sin. Som organisasjonsdirektør Ida Munkebye sier i et intervju i Khrono i 2017: «Vi har over 90 ulike nasjonar representerte ved NTNU og for fleire er daglegspråket engelsk, ellers forstår ikkje alle kva som blir sagt.» Disse eksemplene viser tydelig at språkvalg faktisk må være en faktor som tas med i betraktning når NTNU skal velge IT-systemer.

Muligheten for å følge loven blir med andre ord direkte begrenset av de digitale og administrative støttesystemene – systemene blir snublesteiner som forhindrer og vanskeliggjør arbeidet. Nå leser vi i Universitetsavisa at de språkpolitiske retningslinjene ved NTNU kanskje skal fornyes, og det er jo positivt. Men retningslinjer er ikke tilstrekkelig – NTNU må også sørge for at systemene legger til rette for at målene faktisk kan nås.

Dersom NTNU skal kunne øke andelen nynorsk i kommunikasjonen internt og eksternt, betinger det at ledelsen tar ansvar for å følge loven. Et minstekrav burde i alle fall være å la være å stikke kjepper i hjulene for andre i organisasjonen som vil unngå å være språklig useriøse.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS