Gikk til «geriljaaksjon» for studentenes psykiske helse
Også Sit hev seg på post-it-kampanjen mot selvhat onsdag denne uka. – Å jobbe med studenter er som å jobbe på videregående, de er bare litt gamlere, sier helsesøster Kari Jensen.
Onsdag 7. juni kunne du finne post-it-lapper rundt omkring på campus med kroppspositive budskap. Noen fikk lov til å henge enda litt lenger.Inga Skogvold Rygg
7. juni var det mange som kom over en post-it-lapp da de skulle innom toalettet eller garderobene. Post-it-aksjonen var en «gerilja-aksjon» i regi av blant annet skuespiller Ulrikke Falch, kjent som «Vilde» i NRK-serien «Skam», psykiater Finn Skårderud og tidligere redaktør for Kvinneguiden.no, Susanne Kaluza med mål om å kjempe mot selvhat.
Mye kroppspress og prestasjon
Aksjonen var hovedsaklig rettet mot ungdomsskoler og videregående, men kom også innom NTNU, etter initiativ fra helsesøster Kari Jensen, som jobber både på videregående og i Sit.
– Jeg fikk en mail fra Helsesøsterforbundet, med oppfordring til alle helsesøstre som jobber i ungdomsskolen og videregående om å delta. Så da foreslo jeg for mine kolleger i Sit at man brukte et kvarter på avdelingsmøtet på tirsdag til å skrive lapper, sier hun.
Dermed kunne man onsdag finne lapper med kroppspositive setninger rundt omkring på speilene på campus. Jensen mener også studentene trenger noen oppmuntrende ord.
– Det å jobbe med studenter er som å jobbe på videregående, de er bare litt gamlere. De strever med mye av de samme problemene. Det er mye psykososiale problemstillinger - veldig mye kroppspress og prestasjon. Det tenker jeg at er dypt menneskelig, sier hun.
– Ganske allment
Jensen sier hun ikke tror post-it-lapper med fine ord er noe hokus pokus, men mener alt hjelper litt.
– Det klarer ikke å kurere folk som sliter med en spiseforstyrrelse, men jeg tenker alle ting som kan bidra i retning sosial støtte i alle fall ikke er negativt. Når man kan få noen påminnelser på en enkel måte er det bare sunt, sier hun.
Helsesøsteren opplever at det er et større kroppspress i dag enn tidligere, og beskriver det som et massivt trøkk som kommer hele tiden og overalt, der det før bare var litt i januar og før sommeren.
– Jeg håper jo at det etterhvert blir bedre, når man blir litt eldre student. Vi vet at det avtar litt i hyppighet og intensitet, men det å ha de tankene, at man ikke klarer å slutte fred med kroppen sin eller aldri blir venner med magen sin, det tror jeg er ganske allment, sier Jensen.
