Overlatt til seg sjøl

- Det er veldig mange dyktige studentassistenter, men det er skummelt å sende førsteklassinger til en assistent som ikke kan lære fra seg, sier Anja Ziolkowski i Studenttinget. - Det vil også øke sjøltilliten deres hvis alle tar et kurs før de begynner i jobben.

Det er vanlig at instituttene ansetter studenter til å bistå faglærerne i undervisninga. I samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner avholder de som regel seminar, veileder med semesteroppgaver og retter oppgaver. I naturvitenskapelige og teknologiske emner veileder og retter de ukentlige øvingsoppgaver.

Famlende start

Ola Gjønnes er student ved industriell økonomi og teknologiledelse. Siden semesterstart har han arbeidet som studentassistent i matte 1 ved IME-fakultetet.

- I starten fikk jeg ingen opplæring. Jeg fikk ingen arbeidsinstruks, eller spesifikk utdanning som matte-studentassistent, forteller han. - Jeg gjorde det samme som fjorårets assistent og håpet på det beste.

Seksjon for universitetspedagogikk tilbyr i dag studentassistentene et 20 timers kurs, LAOS. Kurset består av fem moduler. De to første er felles for alle, de tre siste er fagspesifikke. Den generelle delen utgjør 12 timer, og den fagspesifikke 8 timer. Kostnadene ved å lønne assistentene under kurset ble tidligere dekket av NTNU sentralt, men fra i høst må instituttene dekke kostnadene for sine deltakere.

- Jeg fikk tilbud om LAOS og tok det, sier Gjønnes. – Problemet var at første del av kurset bestod av den generelle delen, og den var ikke nyttig for meg.

Derfor ble det litt famling i starten som studentassistent. Ola og en annen assistent innførte ei ordning med “til retting”, som innebar at de brukte mange timer på å rette øvingsoppgaver. Etter hvert viste det seg det ikke var dette arbeidet IME ønsket at de skulle gjøre.

- Nå bruker vi mer tid på å forberede oss og mindre tid på å rette, sier han.

Bør endre kurset

Først halvveis ut i semesteret begynte den fagspesifikke delen av LAOS. Da ble kurset veldig nyttig, synes Gjønnes, og han forstod mer hva jobben gikk ut på. Han foreslår at denne delen burde komme i starten av kurset.

- De burde tone ned den generelle delen og legge mer vekt på den fagspesifikke, sier han.

Også studentrådene har gitt tilbakemelding om at altfor få er klar over at det finnes et kurs, og at de som har fullført kursene etterlyser mer vekt på det fagspesifikke. At opplæringa er så generell, gjør at interessen for kurset ikke er så stor som den burde være.

Studentassistenter som har fullført kurset, kalles læringsassistenter og får noe bedre lønn.

Savner faglærer

Det varierer også hvor godt student- og læringsassistentene følges opp. Noen har ukentlige møter med faglærer eller vitenskapelig assistent, mens andre er overlatt til seg sjøl. Studenttinget ønsker tettere samarbeid og bedre dialog mellom assistentene og faglærer. De vil derfor at faglærer skal presentere emnet sitt for assistentene ved starten av hvert semester.

- Assistentene bør være i kontakt med faglærer, sier Anja Ziolkowski. – Faglærerne bør være innom når de har øvingsopplegg, og være synlig.

Nå river sikkert faglærerne seg i håret når de hører disse forslagene - har de ikke nok å gjøre fra før?

- Dette er bare en anbefaling, og hvis en faglærer absolutt ikke vil, er det ingen tvang. Vi kommer bare med forslag til hvordan vi mener det kan bli bedre, sier Ziolkowski.

Ola Gjønnes har ikke kontakt med faglærer, men en undervisningsassistent og en representant fra instituttet. Har synes denne kontakten er god.

- De to siste ukene har jeg vært veldig fornøyd med oppfølginga, sier Ola Gjønnes. - Med en gang jeg fikk opplæring i den fagspesifikke delen, ble alt bra.