At studenter kun velger Ålesund på grunn av relevant studietilbud er ikke godt nok, nå vil NTNU Ålesund gjøre selve byen til et trekkplaster for studentene.
Løsningen: En studiebypådriver.
Denne nyopprettede stillingen tilfalt Madelen Nymoen, men arbeidet hun skal utføre bygger på prosjektet Kari Hellebust Buvarp har ledet de siste to årene, og skal styrke samarbeidet mellom NTNU, Sit, studentfrivilligheten, kommunen, fylket og aktører i byen.
– Målet er at alle aktørene rundt studiebyen skal samarbeide bedre, slik at Ålesund blir en så god studieby som mulig, sier Buvarp.
Ålesund har ikke den samme studenttilstedeværelsen som Trondheim. Studentene utgjør en mindre del av bybildet, og studentpreget kommer derfor ikke like automatisk.
Derfor må det jobbes med å bygge ut møteplasser, kulturtilbud og arrangementer som før studentene til å føle seg som en del av byen.
– Studentene skal oppleve at byen tar dem imot med åpne armer, sier Buvarp.
Studiebypådriver Nymoen skal både koordinere samarbeidet mellom ulike aktører og bidra til konkrete arrangementer.
Kom for studiet, ble overrasket over byen
Studentene Solveig Skott-Myhre og Mikkel Berger fikk øynene opp for Ålesund som studieby først da de flyttet dit.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Solveig Skott-Myhre flyttet til Ålesund for tre år siden. Hun er en av de som kom for stuidetilbudet, men som har blitt positivt overrasket over byen.
Hun mener studentmiljøet kan være vanskelig å få øye på utenfra, men at mye åpner seg når man først kommer inn i miljøet.
– Selv deltar jeg på Ålesund studentsamfunn. Når du blir frivillig, blir du koblet på alt som skjer av arrangementer, sier hun.
Hun forteller at det finnes rabatter og arrangementer som tilsier at Ålesund er en studieby, men at det ikke er på samme nivå som i større studiebyer.
– Studentene bruker byen mye, men Ålesund er ikke en veldig synlig studieby i sentrum, sier Skott-Myhre, som er positiv til det nye tiltaket.
– Mange tenker først at de skulle ønsket studiet var i Trondheim
Mikkel Berger kjenner igjen påstanden om at studenter søker seg til Ålesund for studieprogrammet. Han mener mange først får øynene opp for byen etter at de har flyttet dit.
– Mange kommer hit fordi det er her de finner studiet sitt, ikke nødvendigvis fordi de allerede har et forhold til Ålesund som studieby, sier Berger.
Han mener dette gir Ålesund en rekrutteringsutfordring, men også et potensial. Studentmiljøet kan bli et sterkere trekkplaster dersom flere får vite mer om det tidligere.
– Mange tenker først at de skulle ønske studiet deres var i Trondheim eller en annen større studieby. Så kommer de hit, og de aller fleste jeg snakker med blir positivt overrasket over både miljøet og byen, sier Berger.
Mindre miljø kan være en styrke
Der Trondheim har store studentinstitusjoner og et tydelig studentpreg i byen, har Ålesund en annen fordel: Miljøet er mindre og mer oversiktlig.
– Det som gjør miljøet her ganske unikt, er at det ikke kommer store vennegjenger inn i byen fra før, sier han.
Mange starter derfor likt sosialt. Studentene kommer fra ulike steder, og færre har etablerte nettverk fra før. Sammen med frivilligheten gjør det terskelen lavere for å finne en plass i miljøet.
– Fordi det er så mye frivillighet og så mange arrangementer, tror jeg de fleste finner et sosialt liv her, sier Berger.
Ålesund Studentsamfunn har et samlingslokale på campus, et stykke unna sentrum. Begge studentene mener at lokalet brukes godt, men at Ålesund fortsatt mangler et tydelig samlingspunkt i sentrum som kan fungere både på dagtid og kveldstid.
– Det jeg savner, er et sted i sentrum der studenter kan samles, sier han.
– Litt som Studentersamfundet i Trondheim?
– Ja, det er jo midt i sentrum, men de har også studentkaféer, og mertilbud til studenter i sentrum, det mangler det litt av det her, sier han.
Skott-Myhre mener også at Ålesund har et uforløst potensial som studieby. Spesielt det at spektakulær norsk natur ligger rett utenfor dørstokken er noe som burde friste, mener hun.
– For å søke seg til Ålesund må man kanskje være litt spesielt interessert i natur og friluftsliv, men da får man også mye igjen for det, sier hun.
At studentene trives, er ikke bare viktig for NTNU. Føler de seg hjemme i byen, er sjansen større for at de blir værende etter studiene. Det er bra for næringslivet og arbeidslivet i regionen, mener Buvarp.
– Ålesund hadde ikke vært det samme uten studentene. Det er viktig at både næringslivet, kulturlivet og kommunen ser og verdsetter energien og livet studentene tilfører byen, sier Buvarp.
Også universitetets samfunnsrolle er en del av dette bildet. Buvarp peker på tilhørighet, alumni, etter- og videreutdanning og koblingen mellom studenter og regionen de studerer i som viktige deler av utviklingen.
– Universitetets rolle i samfunnet er i endring. Det handler ikke lenger bare om å ta imot studenter, utdanne dem og sende dem videre, sier Buvarp.
Vil løfte Ålesund som NTNU-by
Buvarp mener Ålesund og Gjøvik fortsatt står i skyggen av Trondheim når folk tenker på NTNU. Derfor må de mindre campusbyene synliggjøres mer systematisk.
– Ålesund og Gjøvik er fullverdige NTNU-studiebyer. Det er viktig at folk vet det, sier Buvarp.
Hun ønsker at alle skal vite at de kan studere i Ålesund.
– Vi skal ikke ha videregåendeelever som sitter i Fredrikstad og lurer på hva Ålesund er. Alle skal vite at Ålesund er en NTNU-by, sier Buvarp.
Den nye studiebypådriveren skal etter planen starte i august. Målet er at vedkommende får overlapp med Buvarp før hun avslutter sitt prosjekt i desember.
– Hva tenker du om Nymoen, og jobben hun skal gjøre?
– Som tidligere NTNU-student og med erfaring fra aktive verv i studentmiljøet i Ålesund, har hun god kjennskap til de forskjellige aktørene på campus og i byen. Madelen er veldig motivert til å ta fatt på arbeidet for å gjøre Ålesund til en enda bedre by å studere i, sier Buvarp.
– Du kunne ikke tenkt deg denne rollen selv?
– Jeg slutter fordi jeg og min forlovede skal flytte til Eplegården i Asker for å produsere eplemost og drive destilleri, så det gleder vi oss masse til, svarer den vordende eplebonden Buvarp.
