Et ensrettet Dragvoll

Jeg vil derfor rette en stor takk til den modige studenten som nylig gikk åpent ut i et debattinnlegg i Adressa, der hun fortalte om sin opplevelse av en politisk farget og ensrettet undervisning på Dragvoll. Av en eller annen grunn har jeg som tidligere Dragvoll-student ingen vanskeligheter med å kjenne meg igjen i den beskrivelsen som gis.

Det burde være en selvfølge at vi i et demokrati som Norge har utdanningsinstitusjoner og ansatte som er sitt ansvar verdig, og respekterer studentenes mulighet til å representere en del av et politisk mangfold. Men skal man ta Maiken Prestmos debattinnlegg på alvor, ser det ut til at dette ikke er tilfelle. Dersom det er en praksis at forelesernes egne politiske meninger gjennomsyrer undervisningen, er dette veldig kritikkverdig.

Studenter må kunne forvente at det er muligheter for å si sin mening, stille kritiske spørsmål og skape debatter i sine utdanningsmiljøer. Reflekterte studenter skapes ikke gjennom ensrettet og politisk farget undervisning. Forelesernes hovedoppgave må være å formidle fakta og danne grunnlag for å gi studentene et selvstendig beslutningsgrunnlag på ulike områder.

Det største problemet vil være dersom ansatte og institusjonene faktisk ikke opplever dette som et problem, fordi de mener at de presenterer og representerer det politisk korrekte, og gjør det eneste riktige. Det er nok mange representanter fra ulike ideologier opp igjennom tidene som har vært hellig overbevisst om det. Og vi vet jo av historien at dette ikke alltid har ført bare godt med seg.

Gunnar Fermann, førsteamanuensis i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, sier det ganske treffende i et innlegg på sin egen, åpne facebookside, sitat: «Her jeg sitter nå i utlendighet fortalte en kinesisk kollega meg at samfunnsvitenskapelig utdanning i Kina er en del av den politiske skoleringen. Dette var også grunnen til at sovjetiske og øst-europeiske «samfunnsvitere» hadde så lav forskningsmessig prestisje under og etter den kalde krigen.»

Ensretting og høyt akademisk nivå lar seg ikke kombinere, det bør NTNU merke seg. Da må man være bevisst sitt samfunnsoppdrag og sørge for nøytralitet, fri for en politisk ensrettet og farget undervisning. Våre utdanningsinstitusjoner har et ansvar for at det er rom for meningsmangfold og mulighet til å stille kritiske spørsmål. Først da får vi reflekterte og selvtenkende studenter som er klar til å bidra til videre utvikling av samfunnet vårt.