Kulturpsykologi må inn på pensum igjen

Det er gledelig at psykologistudenter tar initiativ for å gjeninnføre kulturforståelse i psykologistudiet, og at de vil forberede seg på en praksis der det er viktig å forstå folk fra fremmede kulturer. I en tid da vi har gleden av å møte stadig flere med en annen kulturbakgrunn også her i Norge, og studenter reiser som aldri før for å lære om «de andre», så har altså Psykologisk institutt stoppet undervisningen i kulturpsykologi. Det er nesten ikke til å tro.

Dette er ikke bare et spørsmål om å oppfylle studentenes ønske om mer kulturforståelse for å gjøre en innsats for andre enn hvite vestlige nordmenn. Det handler like mye om hvorvidt psykologi som vitenskap kan greie seg uten kulturforståelse for å forstå hva et menneske er, hvordan det utvikler seg.

LES OGSÅ: Psykologi-spirer savnet fag, tok saken i egne hender

LES OGSÅ: - Engasjerte studenter vil alltid lære mer om ting

Ny innsikt om kulturforskjeller

Etter at stadig flere kontinenter og kulturer gir bidrag til psykologien, og psykologifaget ikke lenger kun er en vestlig, dvs. nordamerikansk og europeisk kunnskapsform, er det åpenbart at de "lovmessigheter" en har antatt som universelle for menneskets psykologi basert på eksperimenter og surveys blant studenter i USA og Vest-Europa, gjelder først og fremst i individuelle, vestlige kulturer, “nord for Rio Grande”. Denne dreiningen i psykologisk teori og empiri har det siste tiåret kommer fram i en rekke psykologiske tidsskrifter og bøker som peker på at store deler av psykologien må skrives om, og i langt større grad ta hensyn til kulturforskjeller i selvoppfatning, kognisjon, emosjoner, motivasjon, osv., kort sagt i alle "høyere psykologiske funksjoner.”

Kollektiv versus individ

En av dem som har forsket på og skrevet om begrensningene i den vestlige psykologien er sosialpsykologen Richard Nisbett ved University of Michigan Ann Arbor, USA. Han skrev i 2003 boka The Geography of Thought der han viste hvordan kulturen påvirker tenkning, følelser, persepsjon, motivasjon, det vil si alt det psykologien studerer. Fremfor å oppfatte slike psykologiske fenomen som ens for alle mennesker viste Nisbett i sine eksperimenter at det var store forskjeller som følge av kulturbakgrunn.

Først i de seinere år, faktisk først fra dette århundre, har en for alvor blitt oppmerksom på at høyere psykologiske funksjoner er annerledes i f.eks. sørøst asiatiske “kollektivistiske” kulturer enn i vestlige “individualistiske” kulturer. Som følge av denne innsikten må deler av psykologien skrives om, spesielt den som har postulert universialistiske eller endog essensialistiske trekk, altså trekk ved menneskets psykologi som skulle være uavhengig av kulturpåvirkning. Det finnes sikkert også slike, men for de høyere psykologiske funksjonene, de som kjennetegner det menneskelige, er kulturelle særtrekk nødvendigvis medbestemmende. Kulturpsykologien studerer og har til hensikt å avklare hvordan høyere psykologiske funksjoner skapes i en kulturell setting, hvordan kulturens egenart transformeres til psykologiske funksjoner. Kulturpsykologien er i hovedsak analytisk og teoretisk, med begrepsutvikling og abstraksjoner som virkemidler for vitenproduksjon.

- Banaliserende evolusjonspsykologi

En annen kultur- og utviklingspsykolog som har mye å tilføre psykologifaget er Lev Vygotskij. Hans kulturhistoriske psykologi er et forsøk på å løse de virkelig store problemer i vitenskapen om mennesket, med en dialektisk forståelse av forholdet mellom det biologiske og det kulturelle. Arbeidene hans er enestående teoretiske ytelser samtidig som de bidrar til å utvikle bedre samfunn. I en tid da subjektiv interesse og politisk stillingtagen i vitenskapen er bannlyst, og en banaliserende evolusjonspsykologi er på moten i enkelt kretser, blir Vygotskijs kulturpsykologi særlig viktig ettersom han kombinerer en darwinistisk forståelse av artens biologiske utvikling med å peke på de kulturelle verktøys, og særlig språkets betydning for høyere psykologiske funksjoner. Disse høyere psykologiske egenskapene skiller mennesket fra alle andre arter og gjør at kulturen overstyrer biologien, for å si det så enkelt at også evolusjonspsykologer kan følge med.

En psykologi som utelater kulturens betydning for høyere psykologiske funksjoner, for tanker, følelser og bevissthet, det som kjennetegner mennesket og atskiller det fra (andre) dyr, kan ikke tas alvorlig.