Gjesteskribenten:

Ja til «politiske eksperimenter»!

Jeg oppfordrer enhver som ikke har stemt ennå, til å gi sin stemme til et venstresideparti.

Adrian Heyerdahl har konkludert med at en venstresideregjering er best. I denne kommentaren argumenterer han for sitt syn.
Adrian Heyerdahl har konkludert med at en venstresideregjering er best. I denne kommentaren argumenterer han for sitt syn.
Publisert Sist oppdatert

«Tiden er ikke inne for politiske eksperimenter» meddeler partiet Høyre i reklame plassert på blant annet aftenposten.no, adressa.no og i artikler. Er det ikke flott når ens egen politikk er trygg og stabil, mens de som fører en annen politikk bedriver såkalte «politisk eksperimenter»? Akkurat som ordet «velferdsmiks» er dette et dårlig konstruert politisk virkemiddel. Som i flere partilederdebatter en kan se på TV så spiller en «the blame game»; det er alltid de andre som gjør noe feil og det må påpekes. Å fremheve sine egne løsninger blir prioritet nummer 2 (eller kanskje 3, 4 eller 5…). Dette gjør også andre partier langs hele det politiske spekteret, som jeg nevner for ordens skyld.

Adrian Heyerdahl

Adrian Heyerdahl

Adrian Heyerdahl er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Studerer

Nåværende jobb: Studerer Fysikk og matematikk).

Tidligere roller i UH-sektoren (som student): Vararepresentant - Universitetsstyret NTNU. Representant – Studenttinget ved NTNU. Representant – Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Medlem av studieprogramrådet for elektroingeniører. Medlem av SFU-komité ved IES.

Vitenskapelig assistent ved IES, NTNU.

Faglige interesser: Elektronikk og IoT

Utdanning og undervisning. Politikk

Mye annet rart.

Er opptatt av: NTNU, utdanning, teknologi, å skrive kommentarer i UA.

Valgdatoen den 13. september nærmer seg med stormskritt! Gitt min gunstige tidsplassering på denne artikkelen, benytter jeg muligheten til å oppfordre enhver som ikke har stemt ennå, til å gi sin stemme til et venstresideparti. Ja, jeg vet det, jeg gjør noe tabu, jeg velger en politisk side i offentlig media. Deal with it. Men når jeg først velger å gjøre det skal jeg selvsagt begrunne det. Samtidig skal jeg også påpeke at dette er intet annet enn min subjektive mening, og ingen allvitende realitetsbeskrivelse for de som kanskje blir irriterte av slikt.

Forsterk muligheten til å ta høyere utdanning

Alle er kanskje ikke enige, men jeg mener nå at de økonomiske forskjellene i landet vårt har økt over de siste årene (det kan leses mer om her, her og her om du ikke tar mitt ord for det). Om en så ikke er enig i det, er det umulig å være uenig i at rikfolk stadig vekk gjemmer unna rikdommen sine i skatteparadiser for å unngå å bidra til fellesskapet. Det i likhet med klimakrisen vi står overfor, vil jeg vektlegge som de to viktigste sakene ved dette valget (og trolig fremtidige også). Herunder inngår det mange forskjellige saker, som f. eks.:

· øke skattene for de av oss som har mest (og sikre minst mulige skatteflyktninger)

· mer radikale tiltak for å verne om klimaet som mindre veiutbygging og større satsning på kollektiv transport

· forsterke muligheten (ikke bare retten) til å ta høyere utdanning

· sette krav til kommersielle velferdsprofitører og fase dem ut med ideelle aktører

· gi krisepakker til de som trenger dem mest

· og ikke minst reversere ABE-«reformen».

Men hvorfor skal vi:

Øke skattene for de av oss som har mest og sikre minst mulige skatteflyktninger?: Spørsmålet som ofte dukker opp når venstresidepolitikere foreslår noe radikalt (og dyrt) er: hvordan skal vi betale for det? Svaret er enkelt: gjennom økte skatter og gjerne en avgift på såkalt «utflagging». Mye av de andre sakene nevnt i forrige avsnitt, kan løses om vi bare har pengene til det, og det har vi! Pengene er nemlig gjemt i skatteparadis og/eller på rikfolks selskapskontoer. Jeg mener åpenbart ikke at vi skal kreve en urimelig skattlegging eller innføre ren kommunisme her til lands. Likevel, de styrtrike har enkelt mulighet til å bidra mer. Det er heller ikke urimelig å kreve en stor avgift/skattelegging om du prøver å flytte virksomheten din til utlandet for å unngå skatt og/eller ta i bruk billigere arbeidskraft.

Absurd rikdom

«Men Adrian, de som er rike har jo jobbet hardt for det og fortjener pengene de har» er noe jeg har blitt fortalt flere ganger. Påstanden er jeg både enig og uenig i. De som er rike har jobbet hardt for det, og jeg synes absolutt at de fortjener en stor belønning for det. Det vi derimot ser i dag er at de får en skyhøy belønning gjennom profitt fra aksjer og andre verdipapirer. Jeg snakker ikke her om noen millioner, men mange hundre millioner. Det er helt urimelig at noen få individer skal sitte med så mye (økonomisk) makt og det burde settes en stopper for. Ingen fortjener å være milliardær.

Noen med falske håp om å bli rike kan kanskje være sterkt uenige i en slik uttalelse. «En må da ha muligheten til å bli rik om det er det en ønsker å bruke livet sitt på?» Nei! Rett og slett fordi når noen skal bli rikere så må andre bli fattigere. Den absurde rikdommen til de som har aller mest, kommer ikke fra deres utallige arbeidstimer, det kommer fra de utallige arbeidstimene til arbeiderne deres. Arbeiderne er de som skaper de største verdiene i ethvert selskap. Så påstanden om at de rike «har jobbet skikkelig hardt for det» faller raskt ut vinduet. I tillegg er det velferdsstaten som har betalt for å ta vare på og utdanne borgerne (arbeiderne) sine. Det er velferdsstaten som betaler for veiene de kjører på til jobb, politi og rettssystemet som passer på dem, og nå vaksinen som beskytter dem mot en pandemi. Når velferdsstaten betaler for så mye for sine borgere, er det bare rett og rimelig at de som benytter seg av arbeidskraften betaler noe tilbake.

Det er også verdt å nevne at ca. 2/3 av Norges 100 rikeste er arvinger. Det er vanskelig å argumentere for at arvinger har fortjent formuen sin. Ved å tillate ubegrenset med arv gjennom null skattlegging av arving bidrar vi til dynastier av en såkalt «økonomisk superelite». Det er ikke urimelig å skattlegge arv som består av titalls/hundretalls millioner i et forsøk på å utjevne forskjellene i samfunnet.

Vi må være et godt forbilde

innføre mer drastiske tiltak for å verne om klimaet?: Her behøves det egentlig liten begrunnelse: klimaendringer er dumt! Når 97-98% av verdens forskere er enig i at de raske klimaforandringene vi ser nå er menneskeskapte, så er det bare å tro på det. Du kan være så uenig du vil, du er garantert ikke smartere enn 97-98% av verdens forskere kombinert. OG! hva er så konsekvensen om vi tar feil? Om vi innfører mer drastiske klimatiltak som et bilfritt Oslo, eller mindre motorveier til fordel for mer kollektivtransport? Jo vi får renere luft, bedre helse og et bedre miljø å leve i. Det høres jo rimelig rimelig ut det også!

Selv om de aller fleste tror på menneskeskapte klimaendring så møter en noen ganger den barnslige holdningen: «Alle andre bidrar ikke, så hvorfor skal jeg?». Jeg ler godt for meg selv når jeg møter «voksne» mennesker med slik holdning. Det er som å høre et barn si «men han må ikke gjøre det, hvorfor må jeg?». I tillegg bruker de såkalte voksne mye av barndommen vår på å lære oss å være et godt forbilde. Nettopp der har en svaret. Vi må gå foran som et godt forbilde og kutte klimautslippene våre, uansett hvor liten prosentandel Norge måtte stå for på verdensbasis. De fleste vil følge etter en gang (og om ikke så kan vi hvert fall si at vi gjorde vårt beste).

Forsterke lik mulighet til å ta høyere utdanning?: Utdanning er en av de viktigste forskjells-utjevnende tiltakene vi har i velferdsstaten. I Norge er vi glade i «lik rett til», men mange ganger er det ikke bare lik rett som er viktig, det er også lik mulighet. Det blir litt som når amerikanske politikere unnskylder at alle ikke har gratis helsevesen med at «alle har tilgang til det» (hvor «det» er privat forsikring). Flott er det selvfølgelig at alle har rett til å ta høyere utdanning og at det er «gratis». Problemet her er derimot klamme-tegnene rundt gratis. Fordi det er egentlig ikke gratis å ta høyere utdanning i Norge. Ja en slipper å betale skolepenger, men som student er det mange andre utgifter som må betales. For mange dekkes disse dessverre ikke av studiestipendet/lånet fra Lånekassen. Da sier det seg selv at de som kommer fra mer bemidlede hjem ofte vil ha det enklere enn de som ikke gjør det. «Enklere» i denne forstand kan tolkes som «større mulighet».

Bygg flere studentboliger

Derfor burde studiestipendet økes til minimum 1.5G (ca. 35 000kr mer i året)! Om vi ønsker å virkelig gjeninnføre heltidsstudenten så burde vi gå til 2G. De aller fleste utdanningene er på 3 år og en del 5 år. Det er mange år, og i disse årene skal en ikke bare studere 24/7, en skal faktisk leve også. Å gi studenter bedre økonomiske kår vil øke velferden, det vil trolig få flere til å studere og det kan godt minke «dropout»-raten i høyere utdanning (som jeg tror vi alle vet ikke er spesiell bra per dags dato). Det er også verdt å kommentere på at den sittende regjeringen er veldige glad i å påstå at de har økt studiestøtten, ved innfasing av 11 måneders studiestøtte over de siste årene. Kan en si at man har økte studiestøtten når en i realiteten har tatt de pengene fra studentene først? De har omprioritert pengene, ikke økt studiestøtten.

Om en eventuelt ikke har lyst til å bruke penger på økt studiestøtte, så burde det hvert fall bygges flere studentboliger og samskipnadene burde få mer i støtte. En av tankene bak samskipnad-boliger er selvfølgelig at det i det hele tatt eksisterer boliger som studenter kan bo i under studietiden (og det er det mangel på per dags dato). Den andre hensikten er (var i hvert fall) at samskipnad-boligene skal være billige og bidra til å presse ned prisene på private boliger/hybler. Realiteten i dag er derimot at de fleste samskipnad-boliger er tilnærmet like dyre som private, og det merkes på lommeboken. Leie er de aller fleste studenters største utgift, og om denne kunne blitt betydelig redusert hadde det fungert like bra som økt stipend.

Til tross for at det tidligere nevnte er noen av de viktigere tiltakene som kan iverksettes for høyere utdanning, så er det en siste ting en må være ekstra obs på i nåtid. Det er den sittende regjeringens EVU politikk. Det er allerede en realitet at universiteter og høgskoler kan ta betalt for etter- og videreutdanning, men det foreslås nå at dette skal kunne gjøres i enda større grad enn før. Det er en farlig sti å begi seg ut på. Hvor stopper det? Vi har allerede sett en økende trend privatskoler og til og med private høgskoler de siste tiårene. Nå skal offentlige universiteter og høgskoler også kunne ta betalt for noen typer utdanning? Dette truer gratisprinsippet.

Sette krav til velferdsprofitører

Sette krav til kommersielle velferdsprofitører og fase dem ut med ideelle aktører?: Det er ingen grunn til at en skal kunne berike seg selv på skattebetalernes regning. Det finnes utallige eksempler på dette, både i liten og stor skala, når det kommer til velferdstjenester drevet av privatsektor. Jeg skjønner godt den borgerlige sides ønske om effektivisering av den offentlige sektor. Likevel, effektivisering betyr ikke privatisering. Det kan vel og være at den private sektoren driver tjenestene for en lavere kostnad (mer «effektivt»), men til hvilken pris for samfunnet? Noe av fortjenesten selskapene henter ut er sikkert pga. smartere drift. Samtidig kommer de også fra å kutte i lønning og goder til de ansatte, kutte i tilbud og kvalitet for de tjenestene er ment for og fra å ta mer betalt fra de som benytter tilbudene. Når profitt er motivet, så blir plutselig driften omgjort for å møte det målet, og andre mål er ikke lenger like viktige. Det er helt greit at selskapene tjener litt penger, men igjen så er summene det er snakk om her ganske urimelige. Hva er galt med å bruke private ideelle aktører som ikke tar profitt (og ellers offentlig drift)?

Gi krisepakker til de som trenger dem mest?: Mange svakere stilte i arbeidsmarkedet, derav studenter, mistet jobben eller ble permittert under pandemien. Likevel kom de største og feteste krisepakkene til næringslivet (hvor profitt var ok), mens studentene fikk tilbud om å ta opp lån fra Lånekassen for å klare seg? I etterkant viser det seg også at flere selskaper kunne fint klart seg uten støtten, men valgte samtidig og ikke betale den tilbake. Dette henger virkelig ikke på grep. Hvorfor har vi sosialisme for store selskaper og individualisme for f.eks. studenter? Hvorfor kan vi ikke sette rimelige krav til store selskaper når store summer penger betales ut? Det fungerte bra i Danmark, hvor selskaper ikke fikk ta profitt fra koronastøtte og hvor selskaper registrert i skatteparadis ikke fikk støtte i det hele tatt.

Reversere ABE-«reformen»?: Er det ikke dyrere at faste vitenskapelige ansatte må gjøre administrasjon istedenfor administrativ ansatte? Det er i realiteten det «reformen» har ført til. Kanskje administrative oppgaver kunne blitt «digitalisert» (hva nå enn det konkret betyr) før kutting av administrativt budsjett? De kunne like gjerne kalt det Aveffektiviserings – og byråkratiseringsformen (AEB-reformen).

Til slutt er det verdt å nevne at det er mange andre gode grunner til å gi sin stemme til et parti på venstresiden. Dette er bare noen av punktene. En venstresideregjering garanterer selvfølgelig ikke oppfølging på alle disse sakene, men de har i hvert fall en vedtatt mer radikal politikk i sine programmer enn borgerlig side. Derfor sier jeg ja til «politiske eksperimenter» kommende mandag og håper flere gjør det samme!

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS