NTNU og økonomien

- Blinker ingen rød lampe nå, men det må tas grep

Noe uvanlig hendte under onsdagens styremøte – styremedlemmer sa de var bekymret i et spørsmål som har med forvaltning av NTNUs økonomi å gjøre. De ble bekreftet i sin bekymring av NTNUs øverste direktør 

- Det gjelder å treffe riktig. Vi har ikke en økonomi som tilser at vi kan skyve på utgifter som vi ser kommer til å bare øke, sier Bjørn Haugstad, her fra et tidligere styremøte.
- Det gjelder å treffe riktig. Vi har ikke en økonomi som tilser at vi kan skyve på utgifter som vi ser kommer til å bare øke, sier Bjørn Haugstad, her fra et tidligere styremøte.
Publisert Sist oppdatert

Styremedlem Aksel Tjora sa til UA etterpå: - Nå ble jeg kanskje enda mer bekymret.

Se intervju med ham sist i artikkelen.

I onsdagens styremøte var økonomien ved NTNU første punkt på dagsordenen. Økonomidirektøren redegjorde for prognoser for reduksjoner i langtidsbudsjettet. 

Her ble det blant annet slått fast at NTNU selv må dekke utgifter som overstiger bevilgningen fra sentralt hold. Disse er stipulert til om lag 400 millioner kroner. Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad kommenterte at NTNUs økonomiske handlingsrom er redusert med en halv milliard fra 2018 og fram til fjoråret.

Siden vendte økonomien tilbake i punktet «Vedlikeholds og utvikling av NTNUs bygningsmasse 2024-2027.» Der framkom det at NTNU har et etterslep på vedlikehold på 700 millioner kroner.

Bjørn Skallerud, Remi Eriksen og Anne Borg, NTNUs styremøte 29. november 2023
Grunn til bekymring? Skallerud, styreleder Remi Eriksen og rektor Anne Borg følger økonomidirektør Ingrid voldens redegjørelse for NTNUs budsjett.

 Mugg i korridoren

Dette fikk flere i styret til å ventilere bekymring. Bjørn Skallerud: - Ved mitt fagmiljø har vi meldt inn trekk fra vinduer til bygningsavdelingen, på fem år er det ikke gjort noe som helst, og nå har vi fått mugg i korridoren. 

Aksel Tjora: - Jeg er betydelig urolig for økonomien. Særlig urovekkende er det at NTNU vil måtte svi av en god del på campusprosjektet, slik det ligger an.

Det var da direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, tok ordet og sa følgende:

- Jeg deler bekymringen fra Tjora og Skallerud.

Den videre replikkvekslingen over styrebordet handlet om muggsopp og masterplan, bygningsmasse og risikovurderinger.

I lunsjpausen ba UA Haugstad om å gjøre nærmere rede for risikobildet slik han leser det.

- Det er jo ikke hverdagskosten at du, i denne jobben du har nå, bekrefter styremedlemmer i deres bekymring?

- I saken viser vi at vi har dokumentert et vedlikeholdsbehov på størrelsesorden 1,9 milliarder i løpet av en fireårsperiode, hvor vi har budsjettdekning for 1,2. Det betyr et gap på 700, og det må vi håndtere enten ved å skyve noe ut i tid, hvis det er forsvarlig, eller ved å på sikt omprioritere til vedlikehold, svarer direktøren.

- Hva betyr det å omprioritere til vedlikehold?

- Vi har de økonomiske rammene vi har, og det er en tilgjengelig sak i dag, så vi forventer at bevilgningene vil gå noe ned år for år.

 Unngå trangboddhet

NTNU må komme tilbake til hvor lang tid er det forsvarlig å håndtere et slikt vedlikeholdsbehov, framholder Haugstad.

- For det er klart at utsetter vi det for lenge, vil noe i bygningsmassen kunne falle i såkalt tilstandsgrad, slik at vedlikeholdet blir dyrere. Det klart at de eventuelt økte midler til vedlikehold må jo hentes fra bevilgningen, og det betyr jo mindre bevilgning til andre viktige formål ved NTNU.

Haugstad sa også i styremøtet at NTNU vil se på om det er spesielt dyre arealer man leier inn i dag som kan avhendes.

- Men vi ønsker jo ikke at NTNUs ansatte og studenter skal være for trangbodd heller, så der ligger det selvfølgelig også noen begrensninger, sier han til UA.

- Hvilke arealer snakker vi om da?

- Jeg kan naturlig nok ikke være for konkret, men vi har tre type arealer: De arealene som vi forvalter selv, de er det vanskelig å se for seg at vi skal avhende. Så lenge vi har en del arealer på veldig langsiktige kontrakter med Statsbygg, er det også vanskelig å se for seg at vi skal kunne avhende dem. Så har vi en del arealer som er hentet i det kommersielle markedet. Noen passer veldig fint inn i våre langsiktige planer, andre har vi nok mer måtte leie fordi vi har vært tvunget til det. Den gjennomgangen har vi ikke gjort, så jeg kan ikke forskuttere utfallet. Jeg kan bare konstatere at antakelig vil vi ønske å ha noe færre arealer på NTNU, fordi det koster å ha arealer, sier OI-direktøren.

 Unngå å skyve på utgiftene

- Tiden går og bygningene fortsetter å eldes, kanskje kan man risikere at de 700 millionene baller på seg?

- Hvis vi ikke planlegger godt for hva vi eventuelt skyver ut i tid, så kan vi risikere at vi sparer kortsiktig og pådrar oss økte utgifter på lang sikt. Vi opererer med ulike tilstandsgrader, og hvis den blir for dårlig, så blir det veldig dyrt å rehabilitere. Så det gjelder å treffe riktig. Vi har ikke en økonomi som tilser at vi kan skyve på utgifter som vi ser kommer til å bare øke. Det er ikke god husholdering av pengene, slår Haugstad fast.

- Når man ser på en måte dette etterslepet i sammenheng med et stadig dyrere campusprosjekt. Alt blir jo dyrere, og prisoppgangen fortsetter. Hva har du å si til de som kjenner uro her?

- Campusprosjektet, inkludert NTNUs bidrag inn, er jo nå veldig solid kvalitetssikret. Vi har forberedt på at det kan bli dyrere, men forventer ikke at det blir dyrere enn det som nå ligger der. Og så er det viktig å ha med seg at tallet på 700 millioner ville vært veldig mye høyere hvis vi også skulle tatt inn vedlikeholdsbehov på den delen av bygningsmassen vi kommer til å kvitte oss med som et resultat av campusprosjektet, minner han om.

Ny campus vil bidra stort i NTNU samlede bygningsmasse.

- I 2030 vil vi bli stående med noen og nitti tusen kvadratmeter som er helt nye. Det gir jo et vesentlig bedre utgangspunkt økonomisk enn om vi hadde hatt samme tilsvarende antall kvadratmeter med den tilstanden som vi har i dag, sier Haugstad.

Blitt tøffere på kort tid

- Blinker det en rød lampe på OI-direktørens dashboard nå? Kan dette bli veldig vanskelig?

- Nei, jeg synes ikke det blinker noen rød lampe nå. Men hvis vi nå ikke tar grep, så kan vi komme i en situasjon hvor vi er nødt til å stramme inn veldig fort, veldig kraftig over tid. Jeg mener at vi skal unngå det rett og slett fordi nå tar vi tak.

OI-direktøren er opptatt av at det finnes instituttledere som opplever at økonomiske realiteter er blitt mye tøffere i løpet av kort tid. Det er noe av fordelen med å være ved en stor institusjon, mener han. Der enkelte enheter sliter økonomisk, har NTNU i stort muskler til å hjelpe dem gjennom.

- Hadde de stått alene så ville det jo vært et mye større problem, men selvfølgelig må alle institutter, alle fakulteter og museer over tid ha en økonomisk bærekraftig situasjon. Og som sagt, noen opplever nå litt tøff oppbremsing, sier Bjørn Haugstad.

 - Han bekrefter at vi ikke har nok penger

Aksel Tjora, styremøte 29. november 2023
Litt mer bekymret: Aksel Tjora.

Aksel Tjora var det medlemmet i styret som klarest uttrykte uro over NTNUs økonomiske situasjon per nå. Så hva tenkte han da direktøren for det hele sa det var grunn til bekymring?

- Jeg ble jo kanskje enda mer bekymret, sier Tjora til UA.

Så forsikret Haugstad og rektor Anne Borg samtidig at NTNU har kontroll på situasjonen. Tjora synes det i og for seg er greit å få som svar, at nei, dette her har vi kontroll på. Uansett er situasjonen, med etterslep i vedlikehold, reduserte statlige overføringer og et stramt campusbudsjett den at alle ser hvor utfordrende NTNUs økonomiske situasjon er.

- Det som Bjørn Haugstad bekrefter er jo at vi egentlig ikke har penger nok i den fireårsperioden for å vedlikeholde og utvikle de bygningene vi prøver å utvikle og vedlikeholde, mener Tjora.

Hans vurdering er at med campusutvikling og campussamling så må man regne med at det blir mye mer trangboddhet enn det man har det til nå.

- Og det at man kommer til å ligge i etterkant av vedlikehold og videreutvikling av bygninger gjør kanskje at den trangboddheten vil være enda verre enn vi i dag forstiller oss.

Tjora gir Haugstad medhold i at ny campus med nye bygninger vil fjerne svært mye av utgiftene til å vedlikeholde en gammel og utslitt bygningsmasse, i hvert fall i noen år.

- Da kan du jo tenke at en del vedlikehold og videreutvikling vil ligge et stykke fremme i tid. Så får man forhåpentligvis ha en periode hvor man har veldig funksjonelle bygninger, sier Aksel Tjora.