Tran, tran, tran, du må bare ta'n

- Fysj, noe så fælt! Her prøvesmaker Fyra og Kyo tran for første gang. De internasjonale studentene ble godt kjent med Trondheim og norske særegenheter da de deltok på Trondheim Games denne uka.

Publisert Sist oppdatert
Frister det med ei skive brunost?
- Brunost var veldig godt! Fornøyde studenter forsyner seg flere ganger.
- Skal vi være på samme gruppe? Elisabeth K. Ofstad fra Internasjonal seksjon deler ut oppgavene og forklarer spillereglene.
De goder hjelperne fra Internasjonal seksjon på vei ned til byen for å hjelpe bortkomne studenter.
Den skakkeste bygning på Bakklandet er funnet. Hva nå?
Sykkelheisen virker ikke. Arifian Agustu tar likevel sykkelen fatt.
Pust og pes. Tungt å sykle oppover Brubakken uten drahjelp fra sykkelheisen.
Et orakel: - Ja, hvem er det som blir kalt supermann på RBK, da? Liv Hembre rådfører seg med Ida Marie Hembre.
En hyggelig dag på jobben. Charles Anifu tar omkring UAs reporter på "The Love Bridge".
Konsentrasjon. Frank Nygård forklarer hvordan de kan finne veien til Vaksinasjonskontoret.
Disputt: Er det 50 eller 51 trappetrinn?
Torgkona smiler fornøyd: Her har hun fått besøk av enda ei torgkone ved navn Andreas Miller. (Det egentlig navnet på skulpturen er "Go'dagen", men den kalles ofte "Torgkona" av trønderne).
I mål! Slitne, men fornøyde med innsatsen.
UA synes de nyankomne studentene også må få smake på trøndersk jordbær og spanderer ei kurv. - Nam!

Studentene fra over 70 land står utålmodig utenfor Internasjonal seksjon på Gløshaugen og venter på å få utdelt oppgavene til Trondheim Games. Det er et kappløp med tida. I løpet av to og en halv time denne tirsdag ettermiddagen skal grupper på ti personer tråkke seg gjennom den trønderske hovedstaden og svare på en uhorvelig mengde spørsmål om byen. I tillegg skal kle seg ut som Torgkona, prøve sykkelheisen og smake på både tran og jordbær.

Høflighet og googling

- Jeg aner ikke hvor disse stedene er. Kan noen av dere google dem? Dessuten ber vi høflig nordmenn om hjelp underveis.

Brasilianske Nathalie de Oliveira blir en uformell leder for den ene gruppa. Det er et lurt trekk. Med en usvikelig retningssans leder hun undersåttene gjennom byen, avklarer hvilke spørsmål som må besvares hvor og fordeler oppgaver.

Gruppa består av studenter fra Indonesia, Kina, Ghana og Brasil. I hurtig tempo går de nedover Høgskolebakken med Bakklandet for øye. Nå skal de finne den skjeveste bygningen, og der skal det være en restaurant.

- Der er den! Nå må noen gå inn og finne ut hva «oil wood» er for noe.

- «Oil wood»???

Oliveira peker på den ene oppgaven: - En butikk på Bakklandet selger «ølvott». Hva er det?

De synes utsendingen bruker altfor lang tid inne i restauranten.

- Kom igjen, da. Hvorfor tar det så lang tid. Har hun tatt seg en halvliter eller en cappuccino der inne, ler de.

Til slutt kommer hun ut og har svaret klart. Ølvott brukes utenpå ølglass. De noterer ned svaret.

Sykkelheisen står...

Ved Lykkens Portal faller de i staver. Noe så vakkert! "The Love Bridge". Kanskje det er stedet for å bli kjent med noen kjekke nordmenn?

Men her gjelder det å ikke drømme seg bort. De har knapt med tid. Nå må de få testet sykkelheisen. Arifian Agusta melder seg til tjeneste. Han vil gjerne prøve den.

- Her i Trondheim anser vi sykkelheisen for å være det åttende underverket, sier en av hjelperne fra Internasjonal seksjon.

- Men i dag virker den ikke.

Plan B er klar: Agusta må bruke egen fotkraft for å sykle halvveis opp bakken. Han trør avgårde, men bakken blir for bratt. Andre fra gruppa dytter ham oppover og da øker farta betraktelig.

Kongelige og supermann

Ved et rent lykketreff møter gruppa på Liv Hembre ved sykkelheisen. Hun viser seg å være et orakel og kan svare på mange av spørsmålene deres.

- Om det finnes laks i Nidelva? Ja, det gjør det, svarer hun kontant.

- Hvilket berømt par giftet seg i Nidarosdomen? spør Nathalie de Oliveira.

- Mette Marit og…svarer Hembre først, men forandrer fort mening.

- Nei, Märtha og Ari Behn, korrigerer hun.

Verre er det å svare på hvor mange ganger Rosenborg har kvalifisert seg til gruppespillet i Champions League. Litt betenkningstid trenger Hembre også på å komme på hvem som var Rosenborgs supermann, men til slutt går det et lys opp for henne.

- Roar Strand!

De takknemlige studentene takker, tar bilder av den hjelpsomme damen og haster videre.

Rio gir stedssans

Oliveira tar igjen ledelsen. Nå skal de til Solsiden og Verftsbrua. Brasilianeren er ikke i tvil om hvor hun skal gå.

- Du er jo den fødte guide?

- Synes du det? Ja, du må gjerne anbefale meg, smiler hun.

Brasilianeren forteller at hun er oppvokst i Rio og vant til å orientere seg rundt i store byer. Da blir Trondheim småtteri i forhold.

- Men slipp meg løs i en skog og jeg roter meg bort med en gang, ler hun.

Apekatta på brua

På Verftsbrua oppfører Charles Anifu seg svært merkelig. Han hopper opp og ned foran to fjortis-jenter og gestikulerer som ei apekatt. De to jentene rødmer og ser ut som de tvert har lyst til å hoppe utfor brua. Men de smiler, riktignok svært forsiktig. Det er tilstrekkelig. En av de gode hjelperne fra Internasjonal seksjon har nemlig gitt Anifu et hemmelig oppdrag: Få en nordmann til å smile. Jobben er gjort og turen går videre til politihuset.

- Vi har halvannen time igjen, konstaterer gruppa mens de går over veien på rødt lys.

- Vi skulle ha syklet, kommenterer en av dem.

Hvordan telle trinn

Utenfor politihuset treffer de Frank Nygård og spør om han veit hvor vaksinasjonskontoret er. De følger konsentrert med, for han gir detaljerte beskrivelser. De nikker. Dette kontoret skal de finne.

- Jeg er politimann. Vi merker det godt når storinnrykket av studenter kommer, forteller Nygård.

- Da får vi også mye å gjøre. Særlig er det travelt under Fadderuka, konstaterer han.

Ved jernbanestasjonen skal de telle antallet trappetrinn. De springer opp og ned, og diskuterer høylytt øverst i trappa. En typisk problemstilling: Skal de ta med øverste avsats som ett trinn?

- Skriv både 50 og 51 trinn, konkluderer gruppa.

Og så var det tran, da

Det er litt av et tempo på gjengen. Snart er de stasjonert på Ravnkloa. Nå står transmaking for tur. Fyra og Kyo melder seg til tjeneste.

- Horrible. Terrible, sier de og grøsser når de har bekket innpå den lille koppen med tran.

Fyra tar fram drikkeflaska for å skylle vekk den ekle smaken.

- Kommer du til å ta tran mens du studerer i Trondheim?

- Ja, kanskje hvis jeg fryser mye i vinter, svarer hun overraskende.

- Nå veit du at du kan bruke tran til å krydre maten, flirer en av de andre i gruppa.

Brunostens venner

Turen går videre til Torget. De blir avfotografert ved Elefanten på Trondheim torg før de rusler bort til Torgkona. Der hoper det seg opp med flere grupper, som skal kle seg ut som den lubne kona og smake brunost. De stiller seg i kø for å bli tildelt brunost.

- Nam, dette var godt, sier alle sammen og forsyner seg flere ganger.

- Det smaker karamell, slår en av dem fast.

Siste innspurt

De har fortsatt en time på seg. Fortsatt gjenstår blant annet Nidarosdomen, å finne navnet på ei flaske alkoholfri vin på Vinmonopolet og hente en brosjyre hos AtB.

UAs reporter forlater dem og avtaler å møte dem når de kommer i mål på Gløshaugen.

I mål i tide

Da de bare har ett minutt igjen av den tilmålte tida, kommer de ruslende til Internasjonal seksjon. Klokka er 17.30. De er slitne, men fornøyde med egen innsats.

- Vi svarte på alle spørsmål unntatt ett - og ett gjettet vi svaret på, sier Oliveira.

Jordbær på tampen

Nå har de smakt tran og brunost. Tran var fælt, brunost godt. UA tar affære, for på denne tida av året må de jo også få smake på den trønderske jordbæra! Ivrige studenter flokker seg rundt jordbærkurva, for at norske jordbær smaker godt, det har de fått med seg.

- Jeg har aldri smakt jordbær i hele mitt liv, forteller en av dem.

Trondheim Games er over. Nå har de nye studentene både blitt bedre kjent med hverandre og med Trondheim by. Og Oliveira har neste plan klar:

- Etter dette bør jeg kanskje melde på inn i orienteringsgruppa, smiler hun.