Tverrfaglige studieprogrammer og profesjonsstudier ved NTNU vil vinne mye på å få jurister inn i fagmiljøene. Ved Institutt for historie og klassiske fag har de laget en modell førsteamanuensis Tor Einar Fagerland anbefaler til flere.
Foreslår jusstudium. Tidligere sorenskriver Øyvind Smukkestad har bedt statsråd Tora Aasland om å etablere et eget juridisk institutt på NTNU.Domstoladministrasjonen
Fagerland er programrådsleder for Program for kulturminneforvaltning, og veileder for jurist og stipendiat Michael Kahn. Kahn er fagansvarlig for studiets kurs i kulturminnerett.
Både Fagerland og Kahn har sans for tidligere sorenskriver i Trondheim tingrett Øyvind Smukkestads fremstøt overfor Kunnskapsdepartementet om å få etablert et eget juridisk institutt ved NTNU.
- Sier departementet og NTNU ja er det flott. Om de svarer et bastant nei, er det synd. Vi mener imidlertid det finnes en vei midt i mellom her. Den har vi selv gått, og vi har sterk tro på at det vi gjør kan ha direkte overføringsverdi til andre disipliner, sier Fagerland.
Han har trukket juristen Kahn sterkere og sterkere inn i det tverrfaglige miljøet på studiet, som ble opprettet etter kvalitetsreformen. Kahns spesialområde ligger i skjæringsfeltet mellom juss og kulturminner. Siden 2005 har han vært fagansvarlig for studiets bachelor- og masterkurs i kulturminnerett og forvaltning.
Ett semester juss-fordypning
Instituttet er alene om å tilby disse jusskursene, og trekker til seg studenter fra hele Norge. De tar opp 20 studenter per høst og 10 studenter på master. Kvoten skyldes profesjonsorienteringen med hospitering og praksis, og blir stort sett fylt opp. Ferdige studenter på masternivå har til nå gjort det bra på arbeidsmarkedet, og tilbakemeldingene fra arbeidsgivere entydige gode.
- Nettopp fordi studentene går ut med juridiske kompetanse, mener Kahn, som selv har jobbet som rådgiver hos Riksantikvaren.
På bachelor må studentene gjennom 15 studiepoeng med Kulturminnerett, mens de på masternivå må ha et 15 studiepoengs påbyggingskurs i Kulturminnerett og forvaltning. I et 5-årig løp utgjør det ett semester med fordypning i de juridiske aspektene ved kulturminnefeltet.
- Dette gjør dem ikke til jurister, men de blir langt mer kompetente til å arbeide med kulturminnevern på både praktisk, teoretisk og forvaltningsmessig nivå, understreker Fagerland.
Vil fungere for flere
Frem til i fjor praktiserte Kahn som advokat i advokatfirmaet Wedø i Trondheim. Da instituttet bestemte seg for å styrke satsingen på kulturminnerett, ble han ansatt som stipendiat på forskningsrådsmidler.
- Med det har vi brukt en mulighet til å ta jussen inn i nye, tverrfaglige sammenhenger og vi ser at det fungerer godt. Vår beskjed er at dette kan flere få til, sier Fagerland.
Han mener de praksis gjør nettopp det NTNU som helhet skal gjøre, utforske nye vinkler å se verden fra og sette ting sammen på nye måter .
Innsikt i arbeidslivet
En klar linje ved Program for kulturminneforvaltning er at studentene skal få innsikt i arbeidslivet. Kulturminnefeltet er strengt juridisk regulert. Ingen som jobber med det kommer utenom rettslige problemstillinger.
- Dette er vår hverdag. Poenget er at vi mener dette i stadig sterkere grad også gjelder andre fagfelt. Særlig for fag som tar mål av seg å være profesjonsstudier vil det være en styrke å supplere med juridiske emner, mener Kahn.
- Disse utdanner studenter for jobber som gjerne er underlagt sett av lover og regler. Disse må de ha kjennskap til – og eventuelt kunne bruke, sier juristen.
For et eget jussmiljø
Kahn er eneste jurist på instituttet, men det er ikke noe han er veldig opptatt av. Han sier at hele poenget er at han er en del av et kollegium med flere fagdisipliner. Om NTNU skulle bygge opp et eget juridisk fakultet eller institutt, kan man stå i fare for å fortsette å bygge skranker mellom fagmiljøer, mener han.
Både Michael Kahn og Tor Einar Fagerland støtter eks sorenskriver Smukkestads forslag om å bygge opp et eget jussmiljø. Samtidig ser de at det er et langt lerret å bleke.
- Så mens vi venter på et eget institutt eller et fakultet, kan det vi gjør være en løsning for flere. Det er kanskje til og med en bedre løsning for noen, fordi det tverrfaglige ivaretas mer enn i et eget, jurdisk fakultet, sier Fagerland.
Bedre å ”eie” enn å leie
De to påpeker at en rekke fagmiljøer ved NTNU i dag leier inn jurister og advokater til ulike emner. I det lange løp blir det dyrt. Dessuten; Når forelesningene er slutt, haster den juridiske ekspertisen ut av universitetet og tilbake på kontoret.
- Dermed får ikke fagmiljøene utnyttet kompetansen deres like godt som det vi mener vi får. Michael har kontoret sitt her, og bygger opp kompetanse både for seg selv og for fagmiljøet vårt, sier førsteamanuensis Tor Einar Fagerland.
