“Farlig ved innånding”. Gjennom et enkelt søk i stoffkartoteket kan hvem som helst finne nøyaktig romnummerangivelse for en bakterie som kan være ødeleggende på arvestoffet, og som kan spres gjennom luften.
For åpent? Det er primært bestillere av stoffer - avdelingsingeniører og andre ved laboratoriene - som bruker stoffkartoteket.Tor H. Monsen
Man får til og med vite i hvilket kjøleskap det befinner seg.
Minst 25 000 mennesker på NTNU har tilgang til stoffkartoteket – den sentrale oversikten over hvor alle giftige stoffer befinner seg ved universitetet.
Kreftfremkallende
UA har også søkt på et annet, navngitt stoff. Man får vite at dette stoffet finnes i tablettform, i en mengde av 10 milligram. Sikkerhetsbladet som følger med forteller at dette stoffet er vurdert til helsefare “4” på en skala fra 1-5. Videre at materialet er kjent for å være kreftfremkallende og ødeleggende på arvestoffet.
Via avansert søk kan man enkelt få opp en liste over kun de aller farligste stoffene. Dette gjør det enklere å skille Jif fra giftig antibiotika. Fakultet, institutt, faggruppe, samt fysisk plassering i hvilken bygning, hvilken etasje og navn på laboratoriet oppgis også.
Full oversikt via intranettet
Påloggingen skjer via Innsida. Det kreves ingen ekstra pålogging for å få tilgang til dataene i stoffkartoteket Eco Archive. Det betyr at hvem som helst med tilgang til intranettet: Ansatte, studenter og eventuelt andre med NTNU-brukerkonto kan med nå tastetrykk få vite hvilke stoffer NTNUs mange laboratorier har, hvor de befinner seg, og i hvor store kvanta.
ER det behov for hjelp til å søke, kan man ringe ECO Onlines support.
Med litt hjelp leter UA opp biokjemika - 95 prosent rent. Meget giftig, opplyses det. Det befinner seg i femte etasje i en viss lab i en viss bygning. “Arvestoffskadelig.” På grunn av de muterende egenskapene bør det ikke komme ut i det ytre miljø, fortelles det.
Tilgang for alle ansatte og studenter
Innloggingen på “Innsida” har et lavt sikkerhetsnivå, og er primært en brukergjenkjenning – autentifisering av hvem du er. Dagens intranett er over ti år gammelt. Klikker en ansatt på “logg ut”-knappen, får vi opp denne meldingen:
“Avslutt nettleseren din - (Firefox/Internet Explorer/Opera/Safari) for å logge ut fra Innsida. Dersom du har flere nettleser/browservinduer åpne må også alle disse lukkes. Dette er den eneste sikre måten å logge ut på!”
Får uvedkommende tilgang til en maskin ikke er logget av etter arbeidsdagens slutt, kan økten på intranettet fremdeles være lagret, og tilgangen aktiv.
UA fikk en student til å gjenta prosedyren. Studenten gikk inn via en åpen nettadresse under www.ntnu.no. Den leder til en ny side som krever Innsida-innlogging, som igjen leder direkte til databasen ECO – uten eget passord eller endret sikkerhetsnivå.
Det er rundt 20 000 registrerte studenter ved NTNU, i tillegg til over 5000 ansatte. Mange jobber eller studerer hjemmefra med NTNU-tilgang. PC-er er med på bussen, i bilen, og på tjenestereiser. Det kan også være flytende grenser mellom arbeid- og privatbruk av jobbmaskiner med NTNU-tilgang.
Noen av disse stoffene kan være tatt ut av bruk og erstattet med mindre giftige, og noen stoffer kan finnes i svært små kvanta. UA har tatt utgangspunkt i oppføringene i stoffkartoteket, og har ikke verifisert med alle NTNUs fagmiljøer hvorvidt stoffene brukt opp eller destruert siden UAs siste søk.
HMS-avdelingen har ansvaret for systemet ECO archive. HMS-sjef Anne-Beth Holte bekrefter at åpenheten i systemet har vært diskutert, så sent som sist høst. Både terroranslaget 22. juli og giftfunnet på NTNU sist høst har aktualisert problemstillingen.
NTNU skal ha et møte i mars hvor spørsmålet om adgangen til stoffkartoteket skal gjennomgås, i følge Holte.
Fylkeslegen representerer Statens helsetilsyn i Sør-Trøndelag. Assisterende fylkeslege Inger Johanne Williams er ikke kjent med saken, og opplyser til UA at Fylkeslegen vil vurdere om dette er en sak tilsynet skal mene noe om.
