HMS i konflikt med unik kjemikaliesamling

NT-fakultetet har havnet i et kinkig dilemma. Ønsket om å ta vare på verdifull historie kan komme i konflikt med sentrale HMS-krav som sier at alle kjemikalier skal vurderes og registreres i stoffkartoteket Eco-online. Arbeidstilsynet krever at stoffer skal avhendes i tilfeller der produsent og innhold ikke kan dokumenteres.

Ledende eksperter på området mener NTNUs kjemikaliesamling er av stor internasjonal betydning. Samlingen inneholder totalt rundt 1500 stoffer, likelig fordelt mellom kjemikalier og mineraler, organiske stoffer og naturstoffer.

Av dette er 40-50 klassifisert som ukjente.

I kjølvannet av HMS

- Det er klart dette er en kinkig situasjon for oss, sier dekan Bjørn Hafskjold.

Saken håndteres på fakultetsnivå, og har skapt diskusjoner ved Institutt for kjemi. UA vet at deler av fagmiljøet er opprørt over fakultetets handlemåte, og over at det er blitt stilt spørsmål ved samlingens historiske verdi.

Hafskjold opplyser at de har søkt rektor om penger til å gå gjennom stoffene, en jobb som vil ta flere månedsverk. De har også bedt rektor om å vurdere den historiske verdien før eventuell avhending.

Samlingen har i lengre tid ligget stuet vekk på et lager i kjelleren på Kjemiblokk 3. Alt fra mineraler og bergarter til kjemikalier i glassbeholdere og kolber, organiske og uorganiske forbindelser og en stor samling fargestoffer ligger nedpakket i pappesker merket «historisk lager».

Materialet har vært benyttet i forelesninger i grunnundervisningen i kjemifag i sivilingeniørutdanningen siden NTH ble grunnlagt for over 100 år siden.

Kjenner ikke risiko

Etter det mye omtalte tilsynet som førte til omfattende HMS-pålegg mot NTNU i 2010, har det skjedd en storopprydding ved Institutt for kjemi. Blant annet er store mengder kjemikalier avhendet.

I kjølvannet av dette har fakultetet hatt en dialog med Arbeidstilsynet om hvordan de skulle håndtere de historiske kjemikaliene.

- Noe av dette kan helt sikkert ha en historisk verdi. Noe av det er åpenbart ufarlig, men det finnes også en del som er ukjent og vi kjenner egentlig ikke risikoen ved å ha dem på lageret vårt, sier Hafskjold.

Fakultetet har søkt Arbeidstilsynet om dispensasjon til å oppbevare dem inntil de får gjort de nødvendige undersøkelsene.

- Det har vi fått avslag på. De sier ikke at vi ikke kan beholde dem, men finner vi ikke ut hva de faktisk inneholder – så må de avhendes, sier Hafskjold.

Beskjeden fra Arbeidstilsynet lyder: «Arbeidstilsynet kan i dette tilfelle ikke gi noen dispensasjon for oppbevaring av disse kjemikaliene siden vi ikke kan uttale oss om lagringen er verne- og helsemessig forsvarlig.»

Skal finne svar

Nå skal de ha en gjennomgang av materialet med folk fra Institutt for kjemi som tidligere jobbet med å kartlegge den historiske samlingen. Også NTNU Vitenskapsmuseet og folk fra HMS-avdelingen skal være med i denne prosessen.

- Før påske skal vi ha et møte med disse aktørene for å få mest mulig klarhet i hva den historiske verdien er, samt eventuell risiko ved å ha stoffene her. Når vi ikke vet hva det er, kan vi heller ikke vite noe om risiko ved å behandle det, sier Hafskjold.

NTNU Vitenskapsmuseets direktør Axel Christophersen har engasjert seg i saken. Han sier han ikke kan forstå at det er satt spørsmålstegn ved kjemikaliesamlingens historiske verdi. I en epost til berørte ansatte skriver han at «Å reise tvil om denne samlingens historiske betydning er etter mitt skjønn et blindspor som bare bidrar til å ta fokus vekk fra å finne en akseptabel løsning».

Overfor UA gjentar Christophersen at det må finnes en ordning slik at samlingen sikres og bevares forsvarlig - innenfor Arbeidstilsynets krav. Han sier også at den må gjøres tilgjengelig som en del av NTNUs universitetshistoriske samlinger.

Oppfordring fra rektor

Sist høst gikk rektor Torbjørn Digernes i spissen for å opprette et felles register for universitetshistoriske gjenstander. Alle ansatte ved NTNU ble bedt om å være bevisste på hva de faktisk har rundt seg. Alle kunne bidra med registreringer og dermed forhindre at historisk verdifullt materiale ble kastet eller ødelagt.

I 2004/05 ble det brukt mange månedsverk for å samle og systematisere de kjemiske stoffene gjennom et prosjekt finansiert av Forum for Kunnskapshistorie, instituttet og NT-fakultetet. I følge førsteamanuensis Annette Lykknes brukes kjemikaliesamlingen fremdeles aktivt til vitenskapshistorisk forskning, i undervisning og i utstillinger ved hele NTNU.

Grunnstoff og fargestoff

Det var i sin tid protokollført 2795 organiske kjemikalier, men prosjektet konkluderte med at rundt 1500 var bevart.

I følge «Præparatsamlingens historie» ble de eldste fargestoffene i samlingen gitt som gaver i 1911, fra Badische Anilin und Sodafabrik, som i dag heter BASF, samt Fr. Bayer, Leverkusen og Fr. Bayer, Elberfeldt som i dag er det kjente konsernet Bayer AG.

Samlingen inneholder demonstrasjonsprøver av organiske og uorganiske forbindelser samt prøver av alle grunnstoffene i det periodiske system.

Hafskjold mener det må være i NTNUs klare interesse å ta vare på kjemikaliesamlingen.

- Det er kjemikalier her som skriver seg helt fra NTNUs opprinnelse og før den tid. En god del er datert perioden 1890-1900, det dreier seg både om rene handelsvarer men også om gaver. Ett eksempel er finbrent sølv fra Kongsberg Sølvverk, datert 1883, forteller Hafskjold.

Mangler ressurser

Fakultetet har ikke fått svar fra rektor på søknaden om midler til å få katalogisert stoffene. Fakultetet har ikke selv ressurser til å gjøre denne jobben.

- Jeg håper virkelig vi får ordnet opp i dette. Alle har interesse av å ta vare på historien. Men; min utfordring er å veie dette opp mot krav til helse- miljø og sikkerhet. Jeg har gitt klar beskjed om at om det oppstår en konflikt her, har HMS klar forrang. Jeg tror ikke det er omstridt, sier dekanen ved NT-fakultetet.

Urolige ansatte

UA vet at ansatte ved Institutt for kjemi er urolige for kjemikaliesamlingens videre skjebne. De som tidligere var involvert i katalogiseringen reagerer på at fakultetsledelsen har beskrevet innholdslisten over kjemikalielageret som mangelfull. I et utdypende brev til rektor i slutten av januar skriver professor Lise Kvittingen og førsteamanuensis Annette Lykknes at «alle beholdere ble sortert og lagret etter et system angitt i listen. Hvorvidt dette systemet er beholdt under flytting av samlingen til et lager, er ikke kjent for oss».

Kvittingen ledet det store prosjektet med systematisering i 2004-2005.

De ansatte skriver at de ikke fikk anledning til å bistå flyttearbeidet, og at de dessuten er nektet tilgang til lagerrommet i ettertid.

UA kommer tilbake med mer i denne saken.