Som følge at årets A-tabell utvides til lønnstrinn 98 i staten, havner nå makslønn for en professor på godt over én million. Samtidig er det dags for lokale forhandlinger på personlig grunnlag.
Fram til nå nådde man taket på statens A-tabel ved lønnstrinn 95, det vil si 1 024 000 kroner. Årets sentrale oppgjør endte med å utvide tabblen oppover til lønnstrinn 98.
Statens høyest gasjerte - også professorer - vil med dette tjene 1 106 400 brutto i året.
Svært få lønnstopper ved NTNU
Blant Forskerforbundets medlemmer på NTNU er i det i dag ingen professorer på dagens lønnstopp 95, ifølge hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen. Høyest gasjerte forskere befinner seg på lønnstrinn 92 på den utgående A-tabellen. ( Ny A-tabell, gjeldende fra 1. mai 2010)
Hvor mange det dreier seg blant hans medlemmer, vil ikke Antonsen ut med av personvernårsaker, utover at det er ”veldig få”.
SFF: Nyttig, men ikke avgjørende
Svein Johan Knapskog er professor og leder for Q2S – ett av tre Sentre for fremragende forskning (SFF) ved NTNU. Han ønsker det nye og høyere lønnstaket velkommen:
- Dette gir oss en nødvendig fleksibilitet på lønnsiden for å konkurrere om de beste forskerne.
Til tross for SFF-statusen opererer Q2S innenfor de samme lønnsrammene som resten av staten. Som leder for et av landets elitelag innen forskning er også Knapskog plassert i stillingskategori 1013 – professor.
- Samtidig har vi med hell innstilt på en høyere lønn enn tilsvarende professorer ellers ved NTNU, med begrunnelse i at det dreier seg om et professorat ved et SFF, sier han.
Lønn er ikke alt, kanskje særlig for ivrige forskere med ambisjoner på vegne av sitt fagfelt (og seg selv): Knapskog har ikke inntrykk av å ha gått glipp av forskere med årsak i bedre betalt jobb ved utenlandske institutter.
- Da har det bunnet i andre betingelser enn lønn.
Totalpakken, i form av blant annet spennende prosjekter, tiltrekkelig ressurstilgang, reiser, og praktisk tilrettelegging er mer utslagsgivende for hvorvidt en forsker velger Norge framfor andre land, ifølge datasikkerhetseksperten.
Flatt tillegg for brorparten
Det generelle tillegget i staten endte flatt for lønnstrinn 1-29 (7100 kroner til 9600) og 30-59 (9700 kroner), mens lønnstrinn 60 og oppover får et prosenttillegg på 2,1.
For den ypperste statlige lønnsadelen (lønnstrinn 98) betyr det i dag et tillegg på over 23 000 kroner.
Mindre lokalpott
For de fleste stopper lønnsveksten der. Har du vært ekstra flink den siste tiden, bør du likevel kjenne din besøkelsestid. Det er tid for de såkalte 2.3.3-forhandlingene på NTNU, der enkeltpersoner kan søke opprykk i henhold til føringene i NTNUs lokale lønnspolitikk (se faktaboks). Disse stedige lønnsforhandlingene avholdes annethvert år, finansiert gjennom en pott fremforhandlet i det sentrale hovedoppgjøret.
Denne høstens ”flinkis-pott” er betydelig lettere enn ved tidligere oppgjør: 0,9 prosent av oppgjøret - eller ca 15 millioner kroner for NTNUs del. For to år siden ble 24 millioner kroner fordelt til ansatte som hadde gjort en ekstraordinær innsats.
Antonsen advarer sine medlemmer mot å ha urealistiske forventinger om lønnsbyks:
- Dette skyldes både pottens størrelse, og det faktum at det i år er flere tilsatte å fordele potten på enn for to år siden.
Sterk likelønnsprofil
"Kvinner skal få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar", skriver de sentrale forhandlingspartene Unio og staten.
Årets sentrale oppgjør endte med en såkalt likelønnsprofil. Føringene for de lokale forhandlingene er langt sterkere i år. Prioriteringen av kvinners lønnskrav har gått fra ”bør” til ”skal”, ifølge Antonsen.
Parat organiserer primært administrativt ansatte.
- Føringene fra de sentrale forhandlingene vil påvirke hvordan vi prioriterer kravene fra våre medlemmer, sier hovedtillitsvalgt Ida Ranes.
Disse begrensningene til tross: Antonsen avviser at det er formålsløst for menn å søke om opprykk.
Forskeforbundets frist er for øvrig satt til 17. august for å melde inn krav. Parats frist er den 16.
Deretter møtes partene til drøftelser på enhetene og på fakultetene, før sluttforhandlingene ved NTNU i slutten av oktober.
Opplever ikke norsk lønnsnivå som noen barriere for å tiltrekke gode forskere, men ønsker det økte lønnstaket velkommen. Professor Svein Knapskog, Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems (Q2S) ved NTNUPrivat
