Lærere utdanner seg videre på nettet

KOMPiS tilbyr en rekke nettbaserte studier for lærere som ønsker å videreutdanne seg. I fjor høst startet om lag 200 lærere på disse studiene, og disse kan utdanne seg ved NTNU samtidig som de er i jobb.

Studiene er gjerne en kombinasjon av undervisning på nettet samt to eller tre samlinger i semesteret.

Bruker nettet til mye

Den nettbaserte undervisninga skjer både ved at tradisjonelle forelesninger gjøres tilgjengelig på nettet, og ved at studentene har tilgang til kortere tematiske videoer.

- Det er gjort mye arbeid blant faglærerne for å skape et godt pedagogisk nettbasert tilbud. Flere av faglærerne lager tematiske videoer, som er kortere enn forelesningene. I tillegg jobber de for å få til ulike former for kollokvier, chatgrupper og nettdiskusjoner, forteller Dag Lysne, som er førsteamanuensis ved SVT-fakultetet.

Innleveringer fra studentene og tilbakemeldinger fra faglærerne skjer også digitalt. De kan gi respons direkte i teksten til studentene, eller ved å legge ut lydfiler.

Flere av faglærerne kjører også digital eksamen, i form av hjemmeeksamen, mens andre avvikler tradisjonell skoleeksamen.

"The flipped class"

- Ved å bruke nettet så bredt, kan vi bruke samlingene til å gjøre lab-arbeid, diskutere oppgavene og bruke tid på det studentene synes er vanskelig, sier Lysne.

- Dette minner om «the flipped class», der mesteparten av undervisninga foregår på nettet, og der faglærerne heller bruker tida i klasserommet til å diskutere stoffområdet og veilede studentene?

- Nja, ikke alle faglærerne tar den linja helt ut, men mange er delvis inspirert av slike tanker, sier han.

Livslang læring

Kompetanse i skolen er en del av den statlige ordninga «Kompetanse for kvalitet.» Tilbudet har eksistert siden 2009. De nasjonale søkertallene viser at behovet for videreutdanning er stort. Det er nesten to søkere per plass, og NTNU får søkere fra hele landet.

Mange av lærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning tilsvarende 60 studiepoeng. Behovet for å gi flere lærere videreutdanning er stort.

- Studier viser at en stor andel av norske lærere har behov for å heve sitt faglige kompetansenivå, så vi har en svær jobb å gjøre, konstaterer Lysne.

Han tror satsinga på slik videreutdanning vil øke i årene framover uavhengig av i hvilken retning de politiske vindene blåser. Ønsket fra politikerne er at dette etter hvert skal bli et livslangt prosjekt, der lærerne får anledning til å videreutdanne seg flere ganger i løpet av yrkeslivet.

Lærerne blir frikjøpt

Realfagene står sterkt i KOMPiS-tilbudet. For eksempel tilbyr NTNU fysikk og kjemi for lærere i videregående og i ungdomsskolen. Men NTNU videreutdanner også lærere i blant annet norsk, engelsk, rådgivning og ledelse i skolen. Kompetanse i skolen tilbyr også videreutdanning til yrkesfaglærerne, delvis i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Flere av studiene tilbys i samarbeid med HIST og HINT.

Studiene er lagt opp slik at mange av studentene tar 60 studiepoeng over to år, mot normalt ett år. Noen av studietilbudene er på 30 studiepoeng, og det er også mulig å søke enkeltkurs på 7,5 studiepoeng.

Lærerne fortsetter å jobbe i skolen mens de videreutdanner seg, og blir frikjøpt deler av tida for å studere. Disse utgiftene blir betalt av et spleiselag mellom staten og arbeidsgiver.

- Finansiering er proppen i systemet. Utfordringa er skoleeiernes økonomi, slik at mange nok lærer kan frikjøpes for å ta videreutdanning. Men denne ordninga er under endring. Mye tyder på at staten etter hvert tar hele regninga, tror KOMPiS-ansvarlig Dag Lysne.

- Har fulgt med i timen

I 2011 ble det brukt nærmere 400 millioner kroner på dette videreutdanningstilbudet nasjonalt, det vil si på "Kompetanse for kvalitet." Flere partier har varslet at de ønsker å bruke nærmere en milliard. Da kan det bli aktuelt å utvide tilbudet.

- NTNU har fulgt med i timen og vært langt framme når det gjelder å utvikle studietilbudene. NTNU har et godt faglig rykte, så interessen for det vi driver med er stor, sier han.