Mandag kveld inviterte NTNU de som bor i, og bruker, området rundt Høgskoleparken til nabomøte for å få innspill.
Mangelende demokrati, hyblifisering og gjenbygging av parken var blant tingene naboene var bekymret for. Et unntak fra den generelt negative innstillingen under møtet var lappen der det sto «Jeg er bekymret for at området forblir underutviklet grunnet lokal motstand».Espen Halvorsen Bjørgan
«Jeg er bekymret for at dette ikke er en reell prosess, men en skinnprosess, og at det ikke er et reelt demokrati, met et skinndemokrati» sto det på en av lappene som ble hengt opp på veggen inne på Handelshøgskolen etter nabomøtet om nytt campus mandag kveld.
- Jeg er provosert, sier Elisabeth Østgaard, forfatter av innholdet på lappen.
- Problemet er at det vi blir presentert for her er NTNU sine drømmer. Jeg skal ikke være kategorisk og si at det ikke skal bygges igjen en kvadratmeter med gress, men jeg er sjokkert over det vi så i dag, sa Østgaard.
Den foregående timen hadde NTNU, Trondheim kommune og Koht arkitekter fortalt hvordan de ser for seg veien videre, og hva de ønsker seg fra naboene. Bildene vi har sett fra de forskjellige arkitektene som konkurrerte ble nok en gang vist frem, og flere hang seg opp i at det fremdeles kan se ut til at NTNU ønsker å bygge igjen noe av grøntområdet.
- Nytt campus skal være samlende. Ikke bare for de som har sitt virke ved NTNU, men også for alle andre i området. Vi jobber ikke med dette for å bygge nye bygg, men for at mennesker skal ha det bedre. Og det gjelder også de som ikke har tilknytning til NTNU, sa Merete Kvidal, prosjektleder for nytt campus ved NTNU under seansen.
Også Amund Aarvelta, prosjektleder for campusarbeidet i Trondheim kommune gjennom sin jobb i rådmannens fagstab, poengterte at det skal tas hensyn til alle som oppholder seg i området, og at naboenes stemme er viktige.
Men det var ikke mye entusiasme å spore blant de rundt 150 oppmøtte. Det var total stillhet. I hvert fall til det ble foreslått fra salen å åpne for spørsmål fra de oppmøtte før vrimlingen skulle begynne.
- Ser man for seg at det skal gå an for barnefamilier i Elgeseter bydel?
Spørsmålet virket forløsende og førte til spontan applaus fra salen.
- Det skal legges opp til at både barnefamilier, eldre, studenter og alle andre skal kunne bo der. Det ligger til grunn for alt arbeidet. Samtidig vet vi at det er en utfordring med at studentene tar over områder. Vi hadde den samme diskusjonen om Møllenberg tidligere, og ettersom vi i kommunen ikke kan styre hvem som eier boligene i området og hvordan de bruker dem ser vi at vi kan få den samme problematikken her også, svarte Aarvelta.
Etter seansen i auditoriet var forbruket av postit-lapper høyt. På veggene i første etasje kunne naboer fortelle hva de er bekymret for, hva de mener må til, samt hvordan de ønsker å bli inkludert i prosessen. I andre etasje lå store kart over området på fire bord, og naboene var invitert til å klistre på lapper hvor de skrev både hvordan de bruker områdene i dag og hvordan de ønsker å bruke dem i fremtiden.
Frykter for barnefamiliene
- Det er mange barnefamilier i området, og mange unger som mer eller mindre har vokst opp i parken, og som bruker den sommer som vinter. Det er egentlig det mest provoserende. Vi som bor i området bor nært en støyende vei, og parken er en lunge som holder oss her. Jeg tror barnefamiliene forsvinner om parken bygges igjen, sier Torbjørn Solheim, en annen av naboene.
- Jeg regner med at parkeringsplassen ved Hesthagen blir bygd igjen, men synes ikke de skal bygge noe mer enn det. Det første jeg tenkte da jeg så kartet var at de heller burde fortette mer oppe på Gløshaugen-platået. Det ser ut som om det skal være mulig, sier han.
- Ivaretakelse er noe helt annet enn fredning. Jeg er bekymret for hva det endelige vedtaket blir, sier Solheim.
At det å bygge igjen parken vil gjøre verden fattigere for barn i området er også Østgaard enig i.
- Vi har allerede sett tendensen til at barnefamilier forsvinner fra sentrumsområdene fordi det ikke er tilrettelagt, og de ungene som bor i området bruker jo parken året rundt, slik det var da jeg selv vokste opp her, sier hun.
Det var livlig diskusjon rundt kartene over Gløshaugen da både arkitektene i Koht, vinner av idékonkurrasen til NTNU, og representanter fra Trondheim kommune ba om innspill og svarte på spørsmål under nabomøtet mandag.Espen Halvorsen Bjørgan
