Dosenter ved NTNU støtter forslaget om felles toppstilling for alle karriereløpene

Stillingsstrukturutvalgets rapport er nå ute på høring med frist 23. august. Rapporten heter «En helhetlig stillingsstruktur i akademia: Fleksible karriereløp for akademiske stillinger i fremtidens UH-sektor»

Én av utfordringene utvalget peker på, er at dosentløpet har lavere status og har blitt mer likt professorløpet.

Tittelen dosent forsvinner

Ett sentralt forslag fra utvalget, som er nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR), er at det skal være flere veier til felles toppstilling for dosent, professor og forsker 1.

Dette innebærer at de tre karriereløpene blir erstattet med et bredere løp, ifølge rapporten:

«Dette bygges opp gjennom en førstestilling som kan ha større kompetansemessig bredde, med en toppstilling som (grovt sett) vil romme dagens dosent, professor og forsker 1. Det foreslås å beholde stillingstittelen professor og at kompetansene som ligger i dagens dosentløp og forskerløp integreres i en slik felles struktur.»

Flertallet i utvalget foreslår at dette skal innføres trinnvis for ansatte i vitenskapelige stillinger i dag . Det skal være gode overgangsordninger for de berørte.

Representanter fra UHR, Akademiet for yngre forskere og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning utgjør flertallet.

Forskerforbundet støtter ikke forslaget om felles første- og toppstillinger. I stedet ønsker fagforeninga en økt mulighet for sideveis forflytning mellom dagens stiger.

Lavere status for dosenter

Ved NTNU har flere dosenter lest rapporten med interesse. Carl Fredrik Dons viser til at han har vært i kontakt med ca 15 dosenter ved NTNU, som alle er positive til forslaget. De mener kritikerne av forslaget så langt har dominert debatten og vil markere at de støtter utvalgets forslag.

- Vi representer ulike profesjonsutdanninger og ser på det som viktig at det blir ei toppstilling som ivaretar de undervisningstunge profesjonsfagene, mens selve løpet fram mot å bli professor vil være annerledes, sier han til Universitetsavisa.

Selv er Dons tilknyttet Institutt for lærerutdanning som dosent i utdanningsledelse og ser flere problemer med dagens ordning.

- Noe av problemet nå, er at dosentordninga i noen sammenhenger blir brukt som lavere grads professor og har fått en litt lavere status og lønn.

Dette er også noe utvalget peker på: Dosentløpet har aldri oppnådd samme status og prestisje som professorløpet.

Dons peker også på at kriteriene for opprykk er uklare, og at kommisjonene som bestemmer opprykk, har en uklar praksis.

- Jeg kjenner til kommisjoner som har sagt til søkere at du kan ikke få professorkompetanse, men du kunne kanskje fått dosentkompetanse.

Forskerforbundet er kritisk

I rapporten skriver utvalget at antallet dosenter har økt de siste ti årene, men på et veldig lavt nivå. Dessuten er det langt færre førstelektorer som blir dosenter enn det er førsteamanuenser som blir professorer. Førstelektorene rykker også opp i en høyere alder. Dette, mener de, kan tyde på at kvalifiseringa fram til dosent ikke er god nok. Det er også uklarhet rundt dosentløpet fordi institusjonene bruker stillingene ulikt.

Forskerforbundet utgjorde mindretallet i utvalget. Leder Guro Lind skrev, sammen med rektorene fra universitetene i Oslo, Bergen Agder og Sørøst-Norge, et kritisk innlegg i Khrono. Tanken om at professorstillinga skal bli en felles toppstilling vil gjøre at de tre stillingskategoriene vil miste kontur og konsistens, hevder de. Slik de ser det, vil også forslaget fjerne noen av de viktigste mulighetene UH-institusjonene har for å drive en rekrutterings- og personalpolitikk tilpasset sine oppgaver og profil.

Videre er de svært skeptisk til at de tre karrieløpene og arbeidsoppgavene skal flyte over i hverandre. Utvalget vil at det skal variere over tid om en ansatt har vekt på forskning, undervisning eller om oppgavene har en jevnere balanse.

I utvalget heter det:

«En forutsetning for dette vil være at den enkeltes arbeidstid ikke låses i et bestemt forhold fordelt på forskning og utdanning, men at institusjonene kan benytte handlingsrommet til å utnytte ressursene på best måte…»

I innlegget i Khrono skriver Forskerforbundets leder og de fire rektorene:

«Dette gir overhodet ikke mening, og vil bryte med kvalifikasjonsprinsippet som førende for ledende faglige stillinger som førsteamanuensis og professor.»

- Ikke være halvveis professorer

Dons har fulgt med på kritikken og svarer:

- De sier det blir utvanning av professorstillinga, men det vil helt avhenge av hvordan man lager kriterier for ulike løp, noe man ikke har greid så langt. Med felles toppstilling vil det tvinge seg fram at karriereveiene må være tydelige.

Å få en lik andel forskningstid, vil skape likeverdighet, mener han. Ansatte skal ikke være mindre verdt fordi de jobber profesjonsrettet.

- Det er på tide å ha et inkluderende vitenskapsbegrep. Vi trenger større bredde av vitenskapelig publisering som når ut til flere, og ut til profesjonsfeltet. Den smale meritteringsveien skaper barrierer på samme måte som tellekant, poeng og rangering av publiseringskanaler. Interessant i denne sammenhengen er DORA-erklæringa, som bryter med slike prinsipper. Forskningsråd og universiteter i Norge har i løpet av de siste par årene signert denne erklæringa, sier han.

Han peker på at det allerede i dag er kunstnerisk merittering, hvor for eksempel musikere som Arve Tellefsen og Tine Thing Helseth er professorer uten å ha skrevet vitenskapelige artikler.

- Det er åpnet for alternativ tenkning allerede. Da bør det finnes en alternativ vei for oss dosenter også, som gjør at vi jobber i profesjonsfeltet på høyt nivå, og ikke er halvveis professorer.

Egen profesjons-PhD

Et annet sentralt forslag fra utvalget er at doktorgrad skal være utgangspunktet for karriereutvikling i faglige stillinger i akademia.

Dette var også et sentralt punkt for NTNU-utvalget, som i 2018 så på kriteriene for ansettelse og opprykk i dosentløpet. Medlem Per Ramberg sa den gangen at hvis det ikke blir innført en egen PhD for profesjonsutdanningene, vil det ikke være mulig å oppnå likeverdighet mellom de ulike karriereveiene.

- Det er utrolig viktig at denne blir en doktorgrad med et kvalifikasjonsgrunnlag som bygger på premissene til profesjonsutdanningene, sa Ramberg i et intervju med UA i 2018.

Carl Fredrik Dons trekker paralleller:

- Nå har vi fått ei ny innstilling som faktisk har tatt inn forslagene som NTNU-utvalget kom med i 2019.

Det har ikke skortet på utredninger for hvordan framtidige stillingsstrukturer bør være. I tillegg til NTNU-utvalget kom også Underdal-utvalget med en rapport i 2018: «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler». Da forslagene fra dette utvalget ikke fikk flertall, ble Stillingsstrukturutvalget etablert.

Ifølge Dons er det nå eller aldri.

- Saken er overmoden, og vi har holdt på i mange år. Nå har vi fått et utvalg som kombinerer kriterier mot en alternativ karrierevei med et eget doktorgradsløp. Hvis den ikke landes nå, får vi ikke et likeverdig løp. Da har vi tapt, tenker jeg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.