Granskingsutvalget får stadig flere klagesaker om uredelighet 

Årsrapporten for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) taler sitt tydelige språk: Det har blitt mer å gjøre, særlig når det gjelder å avgjøre klagesaker. 

Granskingsutvalget skal behandle klager i saker der en forskningsinstitusjon har slått fast at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig. De skal også blant annet veilede forskningsinstitusjoner om behandling av saker og motta rapporter fra forskningsinstitusjoner om saker. 

I årsrapporten for 2024 skriver utvalget at det har vært en økning i antall saker.

Langt flere klagesaker

Da det sittende utvalget startet opp i 2022 var arbeidet mest preget av å motta noen rapporter og henvendelser, og å veilede. De mottok ingen klagesaker i 2022, og i løpet av de fem årene forut kom det kun én klagesak. 

I 2024 var det imidlertid seks klagesaker i spill. Tre av dem ble ferdigbehandlet i 2024, de tre andre behandlet i 2025. 

Etter at Granskingsutvalget har behandlet en klagesak, legger de ut sin uttalelse offentlig.

Irene Vanja Dahl, leder for utvalget, mener behandling av klagesaker skjer på bekostning av forebyggende arbeid.

- Granskingsutvalget har en viktig rådgivende rolle, til tross for at disse klagesakene får mye oppmerksomhet. Vi ønsker mer tid til forebygging, siden vi erfarer at mange av sakene som mottas, enten som klagesaker eller rapporteringer fra institusjonene, kjennetegnes ved uenigheter som oppstår i samarbeid.

Hun mener flere av disse uenighetene kunne vært løst eller unngått ved å legge til rette for gode avtaler om blant annet forfatterskap eller eierskap til data tidlig i samarbeidet.

Dahl sier det ikke er mulig å trekke konklusjoner om at det foregår mer uredelighet ut fra utviklingen i klagesaker.

Flere grunnløse anklager 

Utvalget skriver at de ikke vet om utviklingen vil fortsette.

«..., men vi vet fra informasjon mottatt i European Network for Research Integrity Offices (ENRIO) at den samme tendensen gjør seg gjeldende i resten av Europa.»

- I Europa er det også flere klagesaker, og det er mer fokus på vitenskapelig uredelighet. En økning i urettmessige anklager om vitenskapelig uredelighet har vært mye diskutert i ENRIO, sier Dahl.

Hun forteller at CNR Research Ethics and Interity Commitee i Italia erfarer en økning i denne type anklager. 

- Slike grunnløse anklager kan ha store konsekvenser, selv om det gjelder få saker, og bør derfor håndteres på en god måte, sier Dahl. 

Kan få stor betydning for den det gjelder

Hun sier at selv om Granskingsutvalget ikke fatter vedtak men kommer med en uttalelse, så kan en slik uttalelse som konkluderer med uredelighet få stor betydning for den det gjelder.

- Derfor er det viktig å følge alminnelige rettssikkerhetsgarantier i saksbehandlingen, som kontradiksjon. Det gjelder også et skjerpet beviskrav i slike saker, nemlig klar sannsynlighetsovervekt, sier hun.

Granskingsutvalget mottok dessuten i fjor en anmodning om omgjøring av vedtak, et sakskostnadskrav og en vitenskapelig uredelighetsvurdering i sak om tvungen avslutning av en doktorgrad. 

I tillegg økte mengden mottatte rapporter og henvendelser. Forskningsinstitusjonene har rapporteringsplikt til Granskingsutvalget.

Ressursene for 2024 har ikke dekket behovet for arbeidet dette året, skriver utvalget avslutningsvis i årsrapporten, og mener hensynet til å ivareta rettssikkerhetshensyn bør veie tungt for hvor mye ressurser de får framover.