Plastens Parisavtale er under utvikling – vi MÅ lykkes!

Denne uka er delegasjoner fra omtrent 170 land, og totalt nært 4000 delegater samlet i Ottawa, Canada for den fjerde forhandlingen i retning av en lovmessig bindende avtale for å stoppe verdens plastproblem (INC-4). Vi, Jakob Bonnevie Cyvin ved institutt for Geografi, Ginevra Oertel ved institutt for Havromsoperasjoner og Byggteknikk og Martin Wagner ved institutt for Biologi på NTNU er alle med i Scientist Coalition, en koalisjon med over 300 forskere fra hele verden, som arbeider for en forskningsbasert global plastavtale. Motivasjonen for å få til dette er stor, men med ønske om globalt konsensus, er det også vært krevende. I og med at plast er et oljeprodukt som benyttes i de fleste produkter er interessekonfliktene åpenbare og til å ta og føle på her på INC-4. Øvelsen om å lage globale løsninger og lovverk som monner tilstrekkelig i årene som kommer er vanskelige, særlig i en verden som er preget av uro og uenighet, og det er uansett utfall essensielt med National lovgivning som går ut over avtalen rammeverk. Norge har så langt tatt en ledende rolle i en høy-ambisjons-koalisjon. Dette er svært bra og skal berømmes, men må samtidig ikke stå i veien for, eller benyttes som unnskyldning mot nasjonale oppstrøms-reguleringer, bland annet, men ikke utelukkende, for engangsplast, i havbruksnæringen, i landbruk, og byggenæringene.

Løsninger som retter seg oppover i plastens livssyklus, ikke nedover er essensielt for suksess. Dette har vist seg mulig tidligere, og er også mulig nå. Vi må redusere produksjonen av plast, vi må styrke reguleringene innen de aller fleste bransjer, vi må samarbeide med, men ikke gå på pinne for industrien, oljebransjen, fiskeribransjen og deltaljehandelen (for å nevne noen) og vi må implementer tiltak som ikke bare retter seg mot å plukke opp plast og resirkulere denne, men ha større ambisjoner, slik at plasten i første omgang ikke produseres over hode. Plasten inneholder kjemikalier, og vi må sette tydelige grenser for hva som er lov å blande inn, heller enn å regulere hva som ikke er lov å blande inn.

Gjennom blant annet samtaler med delegater forsøker the Scientist Coalition å bidra til forskningsbasert informasjon til alle som ber om det, både i forkant av, under og etter FN-arrangementet. Dette er en omfattende jobb, særlig når arbeidet, av de fleste forskere til stede gjøres på frivillig basis. Det er for øvrig et svært givende arbeid, da en sterk lovmessig bindende avtale er helt nødvendig for oss alle, og det er et privilegium å kunne bidra til dette.

Gitt at NTNUs innehar et stort antall forskere som arbeider med plastforurensning innenfor alt fra psykologi til materialteknologi (og der imellom) er dette et av foraene der forskningen vår faktisk, og helt konkret kan lede til «en bedre verden». Deltagelse på slike arrangementer enten det er utvikling av plastavtale (INC) klimaavtale (IPCC) eller naturavtale (IPBES) er derfor noe vi vil oppfordre samtlige NTNUs faglig ansatte til å vurdere dersom egen forskning overlapper med tematikken i utvikling av gitte avtaler. Dette er å omsette forskningen vår til handling for «en bedre verden». Vi vil altså oppfordre NTNUs forskere til aktivt bidrag i forskningskoalisjoner slik vi nå selv er en del av, slik at forskningen vår også omsettes til handling «for en bedre verden». Det gjenstår å se hvor sterk avtalen blir, men vi tror og håper på et sterkt og viktig instrument som skaper global endring i dagens, stadig forverrede situasjon både i havet og på land.

Kryss med dette fingrene for en sterk og lovmessig bindende global plastavtale, både nå i innspurten av inneværende forhandlingsmøte, og fram mot det planlagt siste møtet i Busan, Sør-Korea i November.BS