Ny studie: Menn får oftere artikler trukket tilbake

I en ny omfattende studie konkluderte forskerne med at menn i større grad enn kvinner får forskningsartiklene sine trukket tilbake.

Illustrasjonsbilde: Forsker Er-Te Zheng og kollegaene hans undersøkte artikler fra en database med over 25 millioner artikler publisert fra 2008 til 2023.

En ny studie ved navn «Do male leading authors retract more articles than female leading authors?» konkluderer med at mannlige førsteforfattere i større grad enn kvinner får artiklene sine tilbaketrukket. 

Det skriver Retraction Watch.

Studien, publisert i tidsskriftet Journal of Informetrics, er den første omfattende analysen av kjønnsforskjeller i tilbaketrukne artikler.

Forsker Er-Te Zheng og kollegaene hans undersøkte artikler fra en database med over 25 millioner artikler publisert fra 2008 til 2023. Av disse var omtrent 22 000 trukket tilbake.

Forskerne så på kjønnsforskjeller både når det kom til årsak for tilbaketrekningen, fagfelt og land.

Ofte vitenskapelig uredelighet

Ifølge studien fikk menn disproporsjonalt ofte artiklene sine tilbaketrukket på grunn av vitenskapelig uredelighet som plagiat, forfatterskapskonflikter, etiske brudd, duplikasjon og fabrikasjon/forfalskning.

Når det kom til tilbaketrekninger der årsaken var feil var det derimot ingen forskjell på menn og kvinner.

Ifølge studien fikk også mannlige førsteforfattere oftere tilbaketrukket artiklene sine innen biomedisin og helsefag, samt i livs- og geovitenskap.

Kvinnelige førsteforfattere fikk oftere tilbaketrukket artiklene sine innen fagfelt som matematikk og informatikk.

Det var lignende mønster når forskerne så på korresponderende forfattere. 

Usikkerhet i datamateriale

Den største usikkerheten i datamaterialet til forskerne var at de ikke alltid klarte å fastslå hvilket kjønn forfatterne hadde. Nesten halvparten av de tilbaketrukken artiklene manglet pålitelige data for å avgjøre om forfatteren var mann eller kvinne.

Det var fordi verktøyene forskerne brukte hovedsaklig dekket vestlige (europeiske og nordamerikanske) navn, og ikke tok høyde for hverken ikke-binære kjønnsidentiteter eller navnestrukturer fra andre deler av verden.