EUs syvende rammeprogram lanserer et nytt nettverk for open access i 27 land. Dette markerer en innstramming av plikten til å publisere åpent, og er en viktig milepæl på veien mot åpen tilgang til all EU-finansiert forskning, mener Jan Erik Frantsvåg, Norges representant ved markeringen.
OpenAIR er et nettverk av åpne arkiver rundt om i hele EU/EØS-området bestående av gratis og åpent tilgjengelig forskningsresultater finansiert gjennom EUs 7. rammeprogram (7RP). Viktig forskning innen helse, energi og miljø, IKT, samfunnsvitenskap og humaniora – ca 20 prosent av all EU7-forskning – vil inngå i denne klusteren.
Kontraktsbundet til open access
Disse fagområdene opererer allerede under strenge kontraktsbetingelser for open access når det gjelder prosjekter som tildeles finansiering.
Med den forbedrede tilretteleggingen for dette gjennom OpenAIR – med støttepersonell i 27 land – markerer 7RP en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre all forskning finansiert av EUs rammeprogram offentlig og allment tilgjengelig, mener Jan Erik Frantsvåg, Norges eneste representant ved markeringen i Gent i Belgia i forrige uke.
Frantsvåg er prosjektleder for Munin, Universitetet i Tromsøs åpne, institusjonelle arkiv for forskningsresultater.
- EUs syvende rammeprogram setter relativt harde kontraktskrav for de ca 20 prosentene av kontraktene som har krav om open access. Man skal ha meget god dokumentasjon på hvorfor man ikke kan gjøre sine publikasjoner fritt tilgjengelig for å ikke å bryte kontrakten, sier han.
Blant annet sies det at man ikke kan inngå senere kontrakter med andre parter som medfører begrensninger på avtalen med 7RP.
Slappe norske forskere
Gjennom konferanser og seminarer forsøker Frantsvåg å bedre forståelsen av akkurat dette kontraktsvilkåret.
- Min oppfatning er at norske forskere ikke er særlig bevisste på denne kontraktsbetingelsen, og dermed kan stå i fare for å bryte kontrakten.
Man snakker om store og kompliserte avtaletekster, understreker Frantsvåg. Om norske forskere er slappere enn sine europeiske forskerkolleger, vites ikke.
- Det vi vet, er at en del store utenlandske universiteter er langt flinkere enn de norske til å tilgjengeliggjøre i institusjonelle arkiver. Det vi også ser, er at det ofte er forskere som går i bresjen for open access i andre land, mens norske forskere i større grad sitter stille og ser på.
Kun rundt to prosent av de siste års vitenskapelige produksjon ligger i institusjonelle arkiv på norske universiteter og høyskoler, ifølge Frantsvåg.
Et stykke å gå
Det publiseres rundt 2,5 millioner vitenskapelige arbeider i 25 000 tidsskrifter i verden hvert år. Bare mellom 15-20 prosent av disse er tilgjengelig i åpne arkiver.
7RP alene fordeler forskningsmidler for 50 milliarder euro, hvorav Norges bidrag er syv milliarder norske kroner. NTNU har inne 60 prosjekter i 7RP.
Jan Erik Frantsvåg, prosjektleder for NORA (Norwegian Open Research Archives) - et samordningsprosjekt for universiteter og høyskoler for å fremme åpne, institusjonelle arkiver.UiT
