- Asbjørnsen var langt forut for det norske forskersamfunnet, som ikke helt aksepterte Darwin, fortalte biolog Nils Chr. Stenseth i onsdagens foredrag på Suhmhuset.Solveig Mikkelsen
Asbjørnsen hadde et svært moderne syn på biologi, og forstod at evolusjonslæren ville få betydning for synet på menneskets utvikling.Wikimedia Commons
I år er det 200 år siden folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen ble født. Dette ble onsdag kveld markert i Trondheim ved at Kunnskapsbyen inviterte biolog Nils Chr. Stenseth til å formidle mindre kjente sider av Asbjørnsens liv.
Banebrytende
I 1859 ga Darwin ut boka «Artenes opprinnelse» og naturvitenskapen ble aldri det samme. Eller som Stenseth sa det i sitt foredrag:
- Darwins teori om evolusjonen er en av de mest revolusjonerende ideer innen Vestens kulturhistorie.
To år seinere skrev Asbjørnsen artikkelen «Darwins nye skabningslære» i Budstikken. I den 13 siders lange artikkelen introduserte han Darwins utviklingslære for norske lesere. For Asbjørnsen var ikke bare opptatt av nasjonalromantikk, eventyr og sagn. Han var en meget belest forstmann og marinbiolog, og som havforsker nådde han et internasjonalt nivå.
- Asbjørnsen var langt forut for det norske forskersamfunnet, som ikke helt aksepterte Darwin. Han hadde et meget moderne syn på biologien, og i 1861 var han klar over hvor stor betydning Darwins evolusjonslære ville få for forståelsen av menneskets utvikling, sa Stenseth.
Dyktig vitenskapsmann
Eventyrsamlerens fag var zoologi og botanikk. Han var en populærvitenskapelig forfatter, og i 1838 ga han ut ei bok om naturhistorie for ungdom i seks bind.
Det skapte sensasjon da han i 1853 fant ei sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden. Ingen trodde på den tida at det fantes liv så dypt i havet. Sjøstjerna fikk navnet brisinga etter halssmykket til Frøya.
Åtte år seinere forstod vitenskapsmannen Asbjørnsen at Darwins lære ville kaste nytt lys over menneskets avstamning.
- Han skjønte at det Darwin stod for var viktig, og at det var viktig å spre informasjon om hans lære, fortalte Stenseth.
Styrende hånd
Stenseth beskrev hvordan Darwins lære representerte et brudd med hva som var god latin på midten av 1800-tallet. Aristoteles lærebygning var rådende. Verden og naturen var stillestående. Mennesket var skapt av en styrende hånd, ofte kalt Gud. Livet var blåst inn av høyere makter.
Evolusjon
Darwin beskrev menneskets tilblivelse som resultat av en prosess, og forklarte at artene vil tilpasse seg best mulig i sitt eget miljø.
- I dag sier vi at ingenting i biologien har mening uten evolusjon, konstaterte Stenseth.
Livssyn
Mange hadde møtt opp på Suhmhuset for å høre foredraget til Nils Chr. Stenseth. Norges Forskningsråd utnevnte ham nylig til årets forskningsformidler, og biologen er tilknyttet CEES, som er et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo.
- Asbjørnsen beundret Darwins skarpsindighet. Han forutsatte at evolusjonslæren ville bli brukt i livssynssammenheng, og så ikke bort fra at teorien om menneskets avstamning ville møte motstand.
Darwin i Norge
Universitetsbiblioteket i Oslo var raskt ute med å skaffe seg førsteutgaven av «Artenes opprinnelse,» og den finnes i dag i Biologisk bibliotek i Oslo.
Norsk oversettelse kom først i 1889, og da var det sjetteutgaven som ble oversatt. I 1998 ble førsteutgaven oversatt til norsk for første gang.
- Darwin var ikke mye debattert i Norge på denne tida. Professor Georg O. Sars underviste i hans lære i 1870-årene, men man interesserte seg egentlig ikke, sa Stenseth.
Men Darwins lære påvirket de intellektuelle og Bjørnstjerne Bjørnson – og etter hvert Henrik Ibsen – ga sin støtte til ham. Først i 1970 ble Darwins lære en del av pensum i grunnskolen.
- Forskernes oppgave er å formidle det vi står for, akkurat slik Asbjørnsen gjorde da han introduserte "Artenes opprinnelse" i Norge, konkluderte Nils Chr. Stenseth.