NTNU-professor er en av de viktigste personene i oljeindustrien
Professor Martin Landrø er kåret til en av de 14 viktigste personene i olje- og gassindustrien i 2014.
Siden Martin Landrø begynte ved NTNU i 1999, har han veiledet 77 masterstudenter og vært veileder og medveileder for 21 doktorgradsstudenter.
Tor H. Monsen
Kåringen utføres av bransjemagasinet Offshore Engineer, og plasserer NTNU-professor Martin Landrø på lik linje med Exxon Mobils styreleder, og Petrobas' konserndirektør.
- 4D seismic technology for mapping, production management and monitoring reservoirs has been one of the key geoscience developments in the past 10 years. One of those leading its development has been Martin Landrø, an applied geophysics professor in the Norwegian University of Science and Technology (NTNU)’s Department of Petroleum Engineering and Applied Geophysics, skriver magasinet på sine nettsider.
Foran Helge Lund
På den samme listen er tidligere Statoil-sjef Helge Lund, nå sjef for den britiske gassgigante BG Group, listet opp som «One to watch». Landrø tror kåringen har sammenheng med at han tidligere i år ble tildelt Oljedirektoratets pris for økt oljeutvinning.
- Det er selvsagt stort å havne på samme liste som Helge Lund, selv om det er helt klart at han har betydd mye mer for norsk olje og gassvirksomhet enn meg! Jeg tror nok dette også har stor sammenheng med at jeg fikk Oljedirektoratet IOR-pris tidligere i høst, skriver Landrø på e-post til UA.
Har skapt milliardverdier
Dette er langt fra første gang Landrø gjør seg bemerket. Han kan vise til en lang rekker priser fra tidligere år, og har blant annet vært koordinator for EU-prosjektet ATLASS (Analysis of Time LapSe Seismic data).
Han har utdannelsen sin fra NTH. Siden han kom til NTNU som ansatt i 1999, har han veiledet 77 masterstudenter og vært veileder og medveileder for 21 doktorgradsstudenter.
Den konkrete teknologien han forsker på, 4D-seisimikk, har allerede vist svært gode resultater. Landrø var en av pionerene bak teknologien, da den ble tatt i bruk på Gullfaksfeltet i Nordsjøen.
Statoil anslår at bruken av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet har gitt en verdiskaping på seks milliarder kroner. Verdiskapingen som følge av 4D-seismikk er anslått til å være mer enn 22 milliarder kroner de siste 10 årene.
Forsker i USA
Nå er han inne i et forskningsår som han tilbringer i USA. Der arbeider han med å finne metoder for å dempe de høye frekvensene, altså lyder som er utenfor spekteret som mennesker kan høre, som oppstår når man samler inn seismikk.
- Disse lyse tonene har vi ikke bruk for i seismikk, men enkelte hvaler kommuniserer ved å bruke slike høye frekvenser. Dette arbeidet går ut på å finne årsakene til at disse frekvensene dannes og i neste omgang finne ut hvordan de kan dempes. Selv om det er et svakt signal, syns jeg det er verdt å prøve å fjerne dette signalet så godt som mulig, skriver Landrø.
Jordskjelvforskning
Etter jul planlegger han å bruke 4D-seismikk på jordskjelvforskning.
- Jeg har fått tilgang til seismikkdata som ble samlet inn utenfor kysten av Japan like før det store jordskjelvet i 2011 og like etter. Ved å bruke metoder fra oljevirksomhet ønsker jeg å finne ut om dette også kan brukes på å forstå spenningsendringer i jordskorpa i forbindelse med jordskjelv.