Skal skape verdier - savner flere penger

- Vi har forskning på alle disse områdene vi, så for vår del savner vi ingen ting i denne strategien – bortsett fra masse penger, så klart. Det eneste som virker litt usikkert er hvor mye som vil gå til grunnforskning fremover, sier Kjetil Rasmussen, leder ved Institutt for bioteknologi ved NTNU.

Det var rett før helgen at statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, la frem Regjeringens nye strategi for bioteknologi. Fire satsingsområder er pekt ut, målet er at bioteknologi skal tas i bruk for å styrke nasjonal verdiskaping, helse og ivareta miljøet. Strategien vil følges opp med over 175 millioner kroner årlig, heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Savner bare penger

Aasland understreket at Norge gjennom ti år har hatt en milliardsatsing på å bygge opp bioteknologi-feltet. Kunnskap skal fortsatt bygges opp, men det skal i større grad skje i et samspill mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

De 175 millioner kronene i den nye bioteknologistrategien, utgjøres av Det nye programmet BIOTEK2021, som Norges forskningsråd lanserte i slutten av november. Dette avløser, og blir mer næringsrelevant, enn programmet Funksjonell genomforskning (FUGE) som har gått i ti år. BIOTEK 2021 rettes mot konsortier av forskningsinstitusjoner og næringsliv. I tillegg inngår marin bioprospektering og deler av styrkingen av den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning som rettes mot bioteknologi.

Nye programmer –gamle penger

- Det kan se ut som om det kommer nye programmer, men ikke mere penger, sier Rasmussen.

For bioteknologer som ønsker støtte til frie prosjekter, må fortsette å søke FRIMEDBIO som dekker medisin, helse og biologi. Dette programmet har en ramme på rundt 260 millioner kroner – og instituttlederen viser til at svært mange søkere gjør det til et trangt nåløye.

De fire innsatsområder er pekt ut fordi det er her bioteknologien kan bidra til å utnytte nasjonale fortrinn i møte med fremtidige samfunnsutfordringer: Havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø, landbruksbasert mat og biomasseproduksjon, miljøvennlige industrielle prosesser og produkter, helse, helsetjenester og helserelaterte næringer.

NTNU-profilen gir muligheter

Instituttleder Kjetil Rasmussen konstaterer at strategien følger opp både forskningsmeldingen og internasjonale satsinger på bioteknologiområdet i regi av EU og OECD. Han sier NTNUs bioteknologimiljøer har store muligheter innenfor alle områdene, både tematiske og tverrgående.

- Vi må rette oppmerksomheten mot de områdene hvor vi har størst forutsetning for å lykkes, slik at vi oppnår gode resultater, sier Rasmussen.

Han viser til at NTNU er i en særstilling med sin teknisk- naturvitenskapelige profil og samarbeid med Sintef. Derfor vil industriell bioteknologi være midt i blinken for NTNU generelt og for NT-fakultetets fagmiljøer spesielt.

Fagmiljøene i mikrobiell bioteknologi og biopolymer fikk nylig toppkarakter fra internasjonale eksperter i forbindelse med den siste biofagevalueringen. Rasmussen viser til at det ble fremhevet at på området biopolymer er veien fra grunnforskning til anvendelse kort.