NTNU og Sintef spisser satsingen mot nanomedisin og kreftbehandling. De neste årene satser miljøene i medisinsk teknologi 30 millioner kroner av egne midler. Målet er tidligere diagnose og mer treffsikker behandling.
Tverrfaglig sykling. Satsingsområdet medisinsk teknologi har kjøpt inn to nye sykler. Tanken bak er at forskere som jobber for å med å frakte medisiner rundt i kroppen ved hjelp av nanobobler -også kan bli flinkere til å frakte sine egne kropper mellom Gløshaugen og Øya.Sølvi W. Normannsen
Linjene for det nye samarbeidsprosjektet er trukket opp, men foreløpig er det uavklart om syklene skal ha vinterdekk -og hvem som skal legge dem på.Sølvi W. Normannsen
Miljøene har et utstrakt samarbeid fra før, men det har ikke skjedd tidligere at man har samlet ressursene og spisset satsingen på denne måten. Nå håper de at det tverrfaglige prosjektet ”Nanopartikler i diagnose og terapi av kreft” blir et springbrett mot et sterkt voksende internasjonalt forskningsfelt.
Unikt samarbeid
- Dette er et skikkelig løft for et unikt samarbeid – både mellom klinikere og teknologer og mellom institusjoner, sier Catharina de Lange Davies.
Hun er professor ved Institutt for fysikk, og leder for NTNUs tematiske satsingsområde medisinsk teknologi. Hun har en sentral rolle i forskningen på hvordan medikamenter kan transporteres rundt i kroppen ved hjelp av mikro- og nanobobler.
Ny vri på forskningsmidlene
Medisinsk teknologi er ett av seks strategiske satsingsområder ved NTNU, som hvert år er blitt tilført to stipendiatstillinger og en post.doc-stilling.
I fjor bestemte dette miljøet seg for å gjøre en helt ny vri i fordelingen av forskningsmidlene, og lyste ut en tverrfaglig og tverrfakultær satsing.
Eksterne og internasjonale eksperter gikk gjennom søknadene, og beste prosjekt får tildelt årets kvote med forskerstillinger. Vinneren ble ”Multifunksjonelle nanopartikler i diagnose og terapi av kreft”. Prosjektbeskrivelsen involverer flere faggrupper innen satsingsområdet, forskere fra tre NTNU-fakulteter, to avdelinger i Sintef og St. Olavs Hospital.
Nye konstellasjoner
Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet er begeistret over felles-satsingen.
- Vi har allerede mye godt samarbeid, men nå har vi fått frem helt nye konstellasjoner. Folk som aldri har møtt hverandre eller snakket sammen har satt seg ned, diskutert og kommet opp med dette felles prosjektet, sier han.
Han mener NT-fakultetet har gjort en kjempesatsing innen nanoteknologi.
- Nå svarer vi på medisin med økt trykk på nano/biomedisin, sier dekanen.
Tilføres friske midler
Prosjektet får driftsmidler fra medisinsk teknologi de neste fire årene. Samtidig starter også Sintef opp en egen Konsernsatsing innen Nanomedisin/nanoteknolgi for medisinske anvendelser. Denne satsingen vil gå hånd i hånd med satsingen på NTNU. Forskningsstiftelsen har også en strategisk satsing på medisinsk teknologi.
- Midlene vi legger inn er såkalte konsernsatsingsmidler, forskertid og friske midler, forteller Toril Nagelhus Hernes, forskningssjef i Sintef avdeling Medisinsk Teknologi.
Til sammen bidrar de involverte miljøene med rundt 30 millioner kroner over de neste fire årene, den største summen kommer fra Sintef.
- Vi har allerede mye aktivitet gående sammen, men dette er helt friske midler, understreker en entusiastisk Catharina de Lange Davies.
Tung forskerkompetanse
Stipendiatstillingene lyses ut om kort tid, og i januar settes prosjektet formelt i gang.
I følge beskrivelsen vil professor Bjørn Angelsen fra Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk (IMB) fungere som ansvarlig prosjektleder.
Angelsen har vært en drivkraft i oppbyggingen av ultralydmiljøet i Trondheim og er ekspert på ultralyddiagnostikk.
Samarbeidspartnerne regner med at bortimot 40 personer fra de ulike miljøene vil være involvert i prosjektet de fire neste årene.
Persontilpasset for fremtiden
Dekan Stig Slørdahl er begeistret over retningen ting tar nå. Persontilpasset medisin får mye oppmerksomhet for tiden, både i EU og i Norges Forskningsråd. Mange tror denne type behandling blir svært kostnadskrevende.
- Det er ikke sikkert . Tvert i mot kan det bli det billigere. Behandlingen blir mer målrettet og mer effektiv. Vi er midt i mainstream her. EU er opptatt av utfordringene med aldrende befolkning og et bærekraftig helsevesen. Skreddersydd medisin kan være ett av svarene på disse utfordringene, sier Slørdahl.
Tidlig diagnose –bedre behandling
Målet for prosjektet er todelt. Forskerne skal videreutvikle metoder som gjør det mulig å oppdage kreftsvulster på et tidligere stadium –og de skal gjøre behandlingen mer treffsikker.
Ny ultralydteknologi står sentralt i dette, sammen med kontrastmidler som består av mikrobobler på noen tusendels millimeter i diameter. Boblene kan gjøres målsøkende og feste seg på for eksempel kreftsvulster –som dermed kan oppdages tidligere enn det som er mulig i dag.
I forskningsfronten
En av de store utfordringene i dagens kreftbehandling er at cellegiftdosene også dreper friskt vev. Mikroboblene kan også brukes til å pakke inn for eksempel cellegift, som kan fraktes og frigjøres ved hjelp av ultralydbølger. Målet er å få til å styre boblene slik at de fester seg i blodkarene på svulsten, for så å føre cellegiften gjennom blodåreveggen og helt inn i kreftcellene.
Det er dette som er professor Catharina de Lange Davies spesialområde.
- Vi er ikke alene om å jobbe med dette, men vi satser større midler nå for å kunne være med internasjonalt. Vi har mye å bidra med, slår hun fast.
Sykler for samarbeid
Målet er altså tidligere diagnose og mer treffsikker behandling. Som symbolsk hjelpemiddel har de kjøpt inn to lånesykler som skal knytte partnerne på Øya og Gløshaugen sterkere sammen. I tillegg til å gi følelsen av kortere fysisk avstand, er tanken at de også skal styrke samarbeidet og den nye tverrfaglige satsingen.
- Alle kan benytte syklene, som vil bli utstyrt med GPS for overvåkning og gjort tilgjengelig for brukere via et elektronisk booking system, sier de Lange Davies - selv helårssyklist og deltaker i Birkebeinerrittet.
