Gjesteskribenten

Hva skal vi forske på det neste tiåret?

Grunnforskning skulle vært nevnt eksplisitt i langtidsplanens overordnede mål.

Jeg stusser også over valget av de tematiske satsningene som er gjort, skriver Helge Holden.
Jeg stusser også over valget av de tematiske satsningene som er gjort, skriver Helge Holden.
Publisert Sist oppdatert

Er du og din forskning en del av regjeringens langtidsplan som det satses på? Risikoen er stor for at du ikke finner din forskning nevnt spesielt i langtidsplanen, med mindre du tilhører «fagmiljøer av fremragende kvalitet» eller at du er så heldig at du forsker innenfor et av de større satsningsområdene.

Den nåværende Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble lagt frem i 2018, og gjelder for perioden 2019–2028. Planen revideres hvert fjerde år, og fristen for å komme med innspill var 10. september i år. Revidert plan legges frem i oktober 2022, og skal gjelde for perioden 2023–2032. Selv om vi i mellomtiden har fått ny regjering, blir det trolig mindre endringer.

Fakta

Helge Holden

Helge Holden

Helge Holden er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: cand.real. og dr.philos. fra UiO

Nåværende jobb: professor i matematikk ved Institutt for matematiske fag, NTNU

Tidligere roller i UH: Styremedlem NTNU 2009–17, Tidl. leder av flere utvalg i Forskningsrådet og ERC Consolidator Grant Panel, tidl. Preses DKNVS. Nå generalsekretær i Den internasjonale matematikkunionen.

Faglige interesser: Partielle differensialligninger

Er opptatt av: Forskningspolitikk, akademia, teknologi, NTNU

Den gjeldende planen har tre overordnede mål og fem langsiktige prioriteringer for perioden. Målene er:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • møte store samfunnsutfordringer
  • utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

De langsiktige prioriteringene er:

  1. Hav
  2. Klima, miljø og miljøvennlig energi
  3. Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  4. Muliggjørende og industrielle teknologier
  5. Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

De tre målene kommer i ulogisk rekkefølge

Statsråden ba om innspill i form av svar på ni konkrete spørsmål, og alle de store forskningsinstitusjonene har sendt inn høringsuttalelser. Det er fint at både spørsmål og svar ligger fremme. Det er noen fellestrekk ved alle svarene – man fremhever egen fortreffelighet og egne hjertesaker – og det er ikke noe galt i det. Men det er vanskelig å vite hva som gjør at departementet velger akkurat ditt forslag og inkluderer det i den reviderte langtidsplanen. Generelt tror jeg det er best å fokusere på et par konkrete forslag, og la resten fare. Noen velger å skrive sin uttalelse uavhengig av spørsmålene – det er litt uklart for meg hva tanken med det måtte være. Fristelsen er stor til å skrive litt generelt om situasjonen innen forskning – litt som jeg gjør her.

For meg kommer de tre målene i en ulogisk rekkefølge. Det ville være mer naturlig om grunnforskning av fremragende kvalitet kom først – det er en forutsetning for å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen og for å kunne møte de store samfunnsutfordringene. Bedret konkurransekraft og takling av store samfunnsutfordringer krever mer forskning, men også andre tiltak. Og jeg synes grunnforskning skulle vært nevnt eksplisitt. Innen EU blir mer og mer av forskningen styrt av tematiske satsninger – nå kalt «missions» – og bortsett fra ERC blir grunnforskning mer og mer et nasjonalt ansvar. Da er det viktig å prioritere den her.

Jeg stusser også over valget av de tematiske satsningene som er gjort. Med Europas klart lengste kystlinje er det utvilsomt at forskning på hav står i en spesiell stilling i Norge. Når NHO har beregnet at Norge må skaffe 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å opprettholde velferdsnivået, er det ikke vanskelig å forstå satsningen på muliggjørende og industrielle teknologier. Det grønne skiftet og klimaproblemene gjør satsning på dette nødvendig. Samfunnssikkerhet er helt sentralt ­– og det kan godt være at den neste krisen som rammer oss, angår samfunnssikkerhet – og det er et forskningsintensivt område i rask utvikling. Her holder det ikke å være ganske god. «Samhørighet» er vanskeligere å få tak i.

Ruster oss til å takle nye problemer

Det er klart at fornyelse i stadig voksende offentlig sektor er viktig, og involverer en del forskning. Her ville jeg nok fremhevet begrepet digitalisering. Men det er uklart hvorfor det er viktigere enn livsvitenskap og helse – vi er midt i en enorm utvikling innen livsvitenskap der grensene for det mulige hele tiden flytter seg, og der forskning åpner for mer individualisert helsebehandling. Her er en målrettet satsning på forskning en forutsetning. Videre er det sentralt at planen anerkjenner viktigheten av forskning innen hele bredden av vitenskapene, også innen humanistiske fag og samfunnsfag.

For de fleste forskere er det viktigste i langtidsplanen at det blir avsatt nok midler til fri nysgjerrighetsdrevet forskning. På nasjonalt nivå er det nødvendig med satsning både på grunnforskning og målrettede temaer. Men hvor skal grensen mellom de to gå? Her har universitetene og de anvendte instituttene forskjellig angrepsvinkel, og det viser høringsuttalelsene.

Fordelen med den tematiske forskningen er at man får løst – iallfall redusert – de problemene man studerer. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg at Norge ikke skal ha en massiv forskning innen hav. Samtidig har grunnforskningen gang på gang vist seg å komme opp med revolusjonerende løsninger som ikke kunne planlegges. De mRNA-baserte vaksinene er det siste eksemplet på hvordan nysgjerrighetsdrevet forskning endrer spillets gang. Denne typen vaksine representerer et paradigmeskifte for vaksineteknologi i tiden fremover. Det var umulig å forutse at den generelle relativitetsteorien skulle være et nødvendig hjelpemiddel for enhver drosjesjåfør – men teorien er nødvendig for å få GPS til å virke.

Et bredt og sterkt grunnforskningsmiljø representerer en kunnskapsberedskap som gjør oss bedre rustet til å takle nye problemer. Naturen har fortsatt mange hemmeligheter som vi gjerne vil fravriste den, og særlig innenfor deler av biologien og nevrovitenskap står vi i starten av en utvikling ingen vet hvor ender. Behandling av store data og kunstig intelligens kan representere en radikal endring av mange deler av samfunnet, selv om det kan være vanskelig å se hva som skjuler seg bak hypen. For alle som har prøvd en moderne «chat bot», er det klart at det er stykke igjen til vi har en operativ kunstig intelligens. Men grunnforskningen har alltid kimen i seg til å komme opp med noe ingen hadde forutsatt. Ikke glem utsagnet tillagt Henry Ford: “If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses” (selv om han trolig ikke sa dette, burde han ha gjort det).

Solid uttalelse fra NTNU

NTNUs høringsuttalelse var som vanlig solid. Den starter med en sammenfatning av de syv viktigste forslagene fra NTNU. Forslagene er gode, for eksempel at planen må vektlegge verdien av grunnleggende forskning innenfor alle fagområder. NTNU (og andre institusjoner) klager over detaljstyringen av sektoren som hemmer innovasjon. Her blir det interessant hva den nye regjeringen vil gjøre. Videre slutter NTNU seg til Universitets- og høyskolerådets forslag om å sette «Styrke nysgjerrighetsdrevet grunnleggende forskning og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet» først blant målene i planen. NTNU støtter i hovedsak de langsiktige satsningene. Men det foreslås at «hav» utvides til å inkludere «kyst og kystsamfunn». Utvilsomt er samspillet mellom hav og kyst og menneskene som bor der viktig, og det er kanskje en god idé at de inkluderes. Uansett er satsningen på havet viktig for NTNU når det nye Havromsenteret (Ocean Space Center) skal bygges og driftes i årene som kommer.

Jeg ønsker en kraftig nasjonal satsning på grunnforskning basert på fagenes egne kvalitetskriterier. Det gir oss en nødvendig kunnskapsberedskap og må til for at Norge skal hevde seg internasjonalt. Men det er ingen grunn til å tro at økt satsning på fri grunnforskning vil gjøre det lettere å få FRIPRO-prosjekter i Forskningsrådet – om midlene øker, vil flere søke. Så det blir nok som før.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.