Tredoblet antallet stipendiater på fem år

Ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik har syv stipendiater blitt til 21 på fem år.

Instituttleder Heidi Vifladt (i midten) forteller at de har arbeidet med å styrke bevisstheten rundt forskningsbasert kunnskap i mange år. Her er hun flankert av stipendiat Kristin Haugen (t.v.) og nestleder forskning ved instituttet, Aud Obstfelder.
Instituttleder Heidi Vifladt (i midten) forteller at de har arbeidet med å styrke bevisstheten rundt forskningsbasert kunnskap i mange år. Her er hun flankert av stipendiat Kristin Haugen (t.v.) og nestleder forskning ved instituttet, Aud Obstfelder.
Publisert

- Dette er en bevisst satsning for å øke forskningsaktiviteten ved instituttet, og vi har de siste årene hatt en mer målrettet satsning enn tidligere. Vi ønsker å bygge opp et mer bærekraftig forskningsmiljø sammen med gode samarbeidspartnere, sier Heidi Vifladt, instituttleder ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik.

Og satsningen har båret frukter. I 2016 hadde instituttet syv doktorgradsstipendiater, fem år senere er de oppe i 21. 17 av stillingene er finansiert av instituttet, de resterende fire av Sykehuset Innlandet.

Kunnskapsbasert praksis

- Vi er en del av et universitet og skal ha en akademisk tilnærming på det som er vårt samfunnsoppdrag. Våre utdanninger skal være basert på en kunnskapsbasert praksis, og utvikling av våre forskningsmiljø er avhengig av dyktige og engasjerte forskere.

På spørsmål om hvordan de jobber for å unngå at sykepleierfaget blir for mye akademia og for lite profesjon, en utfordring blant andre Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde tidligere har påpekt, viser Vifladt til at de baserer sin undervisning på de tre elementene i kunnskapsbasert praksis: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.

- Etter at Nokut ga norske sykepleierutdanninger en «ikke godkjent»-vurdering på midten av 2000-tallet har instituttet lagt ned et solid arbeid knyttet til bruken av vitenskapelige tekster gjennom utdanningen for å bidra til en kunnskapsbasert praksis. Dette har vi brukt flere år på ettersom det var vesentlig at dette var godt forankret i hele fagmiljøet. Det førte til et sterkere fokus på forskningsbasert kunnskap i utdanningen, noe jeg mener er den riktige tilnærmingen, og noe vi fortsatt jobber systematisk med.

Ikke bare en «NTNU-effekt»

Instituttlederen forteller at de har arbeidet med å styrke bevisstheten om forskningsbasert kunnskap som et viktig element i kunnskapsbasert praksis i mange år, i kombinasjon med utvikling av førstekompetanse hos undervisningspersonalet.

- Hvor stor del av økningen i antallet stipendiater tror du er en konsekvens av fusjonen med NTNU?

- Jeg mener at vi var i en veldig god utvikling ved fusjonstidspunktet, og at denne utviklingen har fortsatt. Det er vanskelig å si om fusjonen har ført til at vi har flere stipendiater, men jeg liker å tro at det først og fremst skyldes vårt strategiske arbeid. Samtidig har jo det å være en del av NTNU helt klart gitt oss store fordeler ved at det gir oss tilgang til kompetanse og struktur som vi ikke hadde tidligere.

Vidfladt forteller at de allerede før fusjonen hadde etablert forskningsgrupper, og at de hadde en klar målsetting om at stipendiatene skulle knyttes til de enkelte forskningsgruppene og de strategiske satsningsområdene.

- Til bladet Sykepleien sier dere at det har vært vanskelig å rekruttere førstekompetanse. Hva er årsaken til det?

- Vi opplever at lønn i stor grad benyttes som virkemiddel i rekrutteringsprosesser, og her har vi så langt ikke vært konkurransedyktige, sier Vifladt og legger til at dette kanskje er et større problem i Sørøst-Norge enn for eksempel i Trondheim.

- Men jeg tror det er mange institutt som opplever at det er vanskelig å rekruttere førstekompetanse, og for vår del er nok ikke dette vanskeligere nå enn hva det var tidligere. For mange ble vi nok også en mer attraktiv samarbeidspartner etter at vi kunne benytte NTNU-logoen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.