Gir store enheter faglig gevinst?

Gir sammenslåing til store enheter mer samarbeid og faglige gevinster? spør Bente Rasmussen i dette innlegget.
Det er i praksis atskillig lettere å samarbeide med noen utenfor vårt universitet enn å samarbeide med noen innen universitetet, framholder Bente Rasmussen. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Det er i praksis atskillig lettere å samarbeide med noen utenfor vårt universitet enn å samarbeide med noen innen universitetet, framholder Bente Rasmussen.  Foto: Tore Oksholen

Ministeren argumenterer sterkt for sammenslåing for å skape store institusjoner som skal gi faglige gevinster gjennom samarbeid og synergi. Siden NTNU har erfaring med sammenslåing for å styrke tverrfaglig samarbeid, burde denne erfaringen kunne brukes til å undersøke om sammenslåing er et godt virkemiddel for å oppnå faglig samarbeid på tvers.

Hva har så erfaringen vært i det nye sammenslåtte NTNU? Etter en entusiastisk start med nye spesialsydde fag på tvers, gikk Gløshaugen tilbake til sitt gamle obligatoriske samfunnsfag for alle siv.ing-studenter (i ny utgave). Riktignok overlever noen samfunnsfagskurs i enkelte studieprogram, men tverrfagligheten gikk etter den første fasen raskt nedover. Begrunnelsen var ikke avstanden mellom Gløshaugen og Dragvoll.

Fristillingen av universitetene og den faglige og økonomiske friheten denne ga, har imidlertid endret rollen til sentralledelsen, fakultetene og instituttene. Når disse i dag i praksis er blitt resultatenheter i økonomisk forstand som må holde seg innen budsjettet eller dra med seg underskudd over til neste år, må enhetene kalkulere hva som lønner seg og hva som går med tap når det gjelder aktiviteter over fakultetsgrensene. I praksis er alle blitt konkurrenter om studenter og forskningsmidler, og lederne blir strateger som disponerer over personalressursene for å oppnå best mulig resultat for sitt institutt/sitt fakultet. Dette har ført til at tverrfaglige studieprogram er lagt ned eller blitt enfaglige. Samarbeid mellom institutter innen samme fakultet er også blitt vanskelig. Hvis vi skal gjøre noe for et annet institutt (opprykksvurdering, veiledning etc.), må vi nå gjøre dette utenfor arbeidstid. Det kan da honoreres som overtid, men krever at vi skriver timelister over vårt arbeid på eget institutt for å dokumentere at vi har gjort vår arbeidsplikt. Dette er nok til at vi vegrer oss sterkt mot slikt ekstraarbeid.

Det er i praksis atskillig lettere å samarbeide med noen utenfor vårt universitet enn å samarbeide med noen innen universitetet. Et unntak er de sentrale satsingsområdene til NTNU der det er lagt til rette for samarbeid. Disse er imidlertid ikke så veldig tverrfaglige, de er først og fremst teknisk-naturvitenskapelige. Det er kanskje naturlig gitt hovedprofilen, men når et område som Bærekraftig samfunnsutvikling overhodet ikke handler om samfunn eller utvikling (av samfunn), synes jeg ikke at tverrfaglig samarbeid er kommet særlig langt sett fra den andre parten i fusjonen til NTNU.

Selv med politisk vilje til samarbeid og tverrfaglighet, viser erfaringene at strukturelle forhold, og særlig den økonomiske strukturen og dagens ledelsesform, fører til intern konkurranse om studenter og studiepoeng som tvinger ledelsen på alle nivå til å bli strategisk kalkulerende aktører som passer på sin egen enhets resultater. Det er ingen grunn til å tro at en enda større sammenslåing vil gi mer samarbeid og faglig synergi i dagens norske universitetsvirkelighet. Mer administrasjon kan vi derimot vente oss. 


           

Mer administrasjon kan vi derimot vente oss.

null
Relaterte artikler

Vi går for storfusjon

Nasjonal tilstedeværelse og tett industriell kontakt er gode argumenter for det største fusjonsalternativet, skriver Annik Magerholm Fet og Ingrid Schjølberg i dette innlegget. Fet er leder for NTNUs tematiske satsingsområde for en bærekraftig samfunnsutvikling, mens Schjølberg leder for NTNUs tematiske satsingsområde for havromsvitenskap og –teknologi.

SAKS: Dette bør styret velge

Valget mellom fusjonsløsninger bør veie inn hvilket som avføder minst motstand. Det gjør valget tydeligere.

Ad vettuge spørsmål

-Kjære rektor Gunnar Bovim: Besinn deg! Ikke led oss – eller i første omgang Styret – inn i en prosess som ingen aner hvor ender, ja, som til overmål kanskje ikke har noen ende, skriver professor Brit Mæhlum.

- Vi kan bli førende nasjonalt og internasjonalt i lærerutdanning

En institusjon vil gjøre det bedre enn to uavhengige, sier Berit Kjeldstad om en eventuell HiST-fusjons effekt på lærerutdanningen.

Struktur for kvalitet

Skal vi klare å håndtere klimaproblemene, skape grønn vekst og redusere oljeavhengigheten, må kvaliteten opp - i utdanningene, i forskningen og i samarbeidet med næringslivet og offentlig sektor, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i et svar til professor Knut H. Sørensen.

Oppsiktsvekkjande av prorektor Melby

Eg er heilt einig med professor Olav Bolland i at NTNU treng å diskutere fordelar og ulemper ved ein fusjon med ein eller fleire høgskular grundigare før vi kan ta stilling, skriv professor Jens O. Andersen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ei innføring i studentdemokratiet

«Ikkje nøl med å ta kontakt. Vi er her for deg, og ingenting er for smått eller for stort!» skriv leiaren for Studenttinget ved NTNU i denne ytringa.

Rapport: Teknologiselskaper setter verden i fare med drapsroboter

Amazon, Microsoft og Intel setter verden i fare med utvikling av drapsroboter, heter det i en nederlandsk rapport.

Gjesteskribenten:

Ble media misbrukt av aktører i IHS-konflikten?

Det er å håpe at redaksjonene i UA og Khrono diskuterer sin dekning av IHS-saken nå i ettertid med et selvkritisk blikk.

Fire NTNU-ansatte melder om seksuelle overgrep

Fire NTNU-ansatte har opplevd at noen har skaffet seg seksuell omgang med dem ved bruk av vold, eller har følt seg tvunget, truet eller presset til seksuell omgang de siste 12 månedene.