Krise for verdens viktigste ressurs

Målet med TV-aksjonen 2014 er å gi mer enn én million mennesker i syv utvalgte land varig tilgang til rent vann. «Vann forandrer alt», ifølge Kirkens Nødhjelp. I disse dager er norske medier fulle av fortellinger om kampen for verdens viktigste ressurs.

For mer enn én milliard mennesker er det hverdagen å gå flere kilometer til fots for å hente én eneste bøtte vann. 

Enorme følger

- Klimakrisen er veldig tett knyttet til vannkrisen. Det som skjer vil ha enorme konsekvenser. De som har lite vann fra før vil få enda mindre. Vi som har mye vil få mer. Vi står foran en krevende utvikling. Selv om vi er forberedt på at det skjer, tror jeg likevel endringene vil komme brått på oss, sier professor Sveinung Sægrov.

Den siste tiden har han og kolleger ved Institutt for vann- og miljøteknikk på ulike vis vært med på å skape blest om søndagens innsamlingsaksjon. Alle ved instituttet er oppfordret til å være bøssebærere. De oppfordrer også andre NTNU-ere til å være med.

Professoren underviser i urbane vannsystemer, og fordypningsemner i VA-teknikk. CV-en hans viser mangeårig og tungt nasjonalt og internasjonalt engasjement for vann: Alt fra vannsikkerhet, vannforsyning, hydraulikk og hydrologi til hvordan vi kan møte klimaendringer med eksisterende vann og avløpsstruktur – og mye mer.

Kunnskap som overføres

I dag mangler 783 millioner mennesker tilgang til rent drikkevann. Nesten 350 millioner av dem lever i Afrika. TV-aksjonen er rettet inn mot vannforsyning i rurale områder. Brønner må bores, pumpesystemer må på plass, rørledninger må legges. Kapital er en ting, men vel så viktig vil det være å bygge lokal kompetanse.

Det som bygges må ivaretas, vedlikeholdes og repareres – også etter at tilreisende ingeniører og hjelpeorganisasjoner har gjort sitt.

Sægrovs institutt er for tiden ikke direkte aktivt i arbeid mot rurale strøk. Mye av forskningen krever avanserte tekniske løsninger og bygger på komplekse datasystemer. Morgendagens teknologier, men de er med på å gjøre dagens teknologier billigere og mer tilgjengelig for flere.

Instituttets landsby i Eksperter i Team, Waterworld, har for eksempel samarbeidet med Ingeniører uten grenser de siste par årene. Flere av prosjektoppgavene har derfor tatt utgangspunkt i reelle caser med å skaffe tilstrekkelig og rent drikkevann til befolkning i den tredje verden – eksempelvis i Kenya.

- Vi har mange idealistiske og engasjerte studenter. Jeg håper de bevarer engasjementet sitt, sier professoren.

Instituttets forskere har også et omfattende samarbeid med internasjonale miljø, som sammen driver den teknologiske utviklingen framover.

Vannet finnes - overalt

Sveinung Sægrov peker på paradokset som ligger bak alle de dystre framskrivningene av global vannmangel: Vannet finnes. Overalt.

- Selv i Sahara finner du vann. Noen hundre meter under bakken, sier han.

Teknologien for å få vannet opp, eller rense det, skorter det heller ikke på. Den finnes. I prinsippet kan alt vann - også kloakk og spillvann - renses og til og med gjøres om til drikkevann. Det skjer i Windhoek, den gamle tyske kolonien i Namibia, som fortsatt benytter et 7-trinns renseanlegg tyskerne bygde rundt 1970.

Også deler av Beijings vannforsyning består av renset kloakkvann. Havvann avsaltes allerede i stor skala i store deler av verden.

Innen 2025 vil nesten to milliarder mennesker leve i områder med kritisk vannmangel. Hele to tredeler av oss vil oppleve vannmangel som en del av dagliglivet, ifølge rapporten UN Water 2007.

Et spørsmål om pris

Det meste er altså mulig, men det er et spørsmål om pris.

- Det handler om økonomiske og sosiale forhold. Betalingsvilje og –evne. Hadde det vært snakk om olje i Sahara, så hadde man jo vært raskt ute for å bore og få den opp, sier Sægrov.

- Kommer vi dit at betalingsviljen blir høy nok?

- Vi må komme dit. Alternativet er massedød og så dramatiske følger at løsninger tvinger seg fram. Jeg er optimist på mitt fagfelts vegne, men vi står foran en krevende utvikling, sier Sægrov.

Han tror ting kan skje brått, og viser til fallet i oljeprisen.

-Dette var ikke noe tema for noen få måneder siden. Jeg tror dette viser at ting kommer fort på oss, også følgene av at klimaet endrer seg. Samtidig er det gjerne sånn, at handlekraften ikke oppstår før vi står midt oppe i det.

Norge har nok til alle

Og hvordan står det så til med vannet – og tilførselen i Norge? Bortsett i fra at vi faktisk har så mye av det at vi kan forsyne hele verden med rent drikkevann? 

Tallenes tale viser at forbruket er på vei opp. I Norge bruker vi nå 200 liter per person per døgn – 10 ganger mer enn det FN anser som et nødvendig minstemål.

I følge Sægrov har vi noen utfordringer her på berget også. Deler av ledningsnettet er over 40 år gammelt og modent for utskifting. Noen steder er tapet så stort at 40 prosent forsvinner før det kommer ut av tappekranene. En ny tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløstjenester peker på at én tredel av Norges befolkning er tilknyttet anlegg som ikke renser vannet i henhold til kravene myndighetene har satt. Algevekst og gjengroing er noen av følgene.

- Som fagmann må jeg si at jeg er overrasket over at tallet var så høyt, sier Sægrov.

Pengesluk i vannrør

- Drikkevann er definert som en kritisk infrastruktur, på linje med kraftforsyning. De fleste i Norge har tilfredsstillende drikkevannskvalitet, men tapene i ledningsnettet er for store, i følge Sægrov.

Norsk Vann har beregnet at det krever investeringer på 300 milliarder kroner de neste 15 årene for å opprettholde dagens nivå på vanntjenester. Det betyr en dobling av dagens nivå på investeringer og drift.

- Vi mener det ikke er realistisk. En del av forskningen vår går på hvordan vi kan komme lengst mulig med det vi har. Vi ser etter fullgode løsninger som er rimeligere, og mer effektive enn i dag. Ett eksempel er gravefrie løsninger, og mer bruk av robotteknikk.

I forrige uke kom det første rene blåblå statsbudsjettet.

Sægrov konstaterte nok en gang at veinettet står høyt på prioriteringslista. Vannveinettet som ligger under asfalt og villaveigrus er ikke i nærheten av å få den samme oppmerksomheten – i allefall ikke på nasjonalt nivå. 

Spillvann til helsebekymring

Vannet vi har brukt inneholder også en del grunner til bekymring. I spillvann skiller vi ut rester av medisiner, narkotika, og kosmetikk. Stoffene kommer ut i naturen og kan skape hormonforstyrrelser som påvirker fisk, dyr - og folks helse.

- Oppmerksomheten og bekymringen rundt dette øker. I en del vassdrag i utlandet er det funnet stor overvekt av hunnfisk, som betyr at formeringen på sikt stopper opp, sier Sægrov.

Innføringen av EUs lenge varslede vanndirektiv – det såkalte vannrammedirektivet - er utsatt og utsatt. Årsaken er at det er svært krevende – og for mange land – temmelig urealistisk å etterleve. Det siste er at det skal skje innen 2021.

- Hovedgrepet er å sikre vannforekomstene, som betyr mer overvåkning av at rensingen er tilfredsstillende og at kvaliteten sikres.