Langtidsplanen

Kampen om forskningsmidler: - Alle får ikke delta i NM

Oslo: Heretter skal færre søke om midler fra Forskningsrådet og flere skal få tilslag. Det skal skje gjennom siling av hvem som får søke. Ola Borten Moe: - Alle får ikke delta i NM

- I dag er det et åpent Norgesmesterskap hvor alle som føler seg kallet kan delta. Det er jo ikke slik man arrangerer NM ellers, kommenterte Ola Borten Moe.
Publisert

Minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe gjestet Universitets- og høgskolerådets årskonferanse tirsdag formiddag for å legge fram hovedpunktene i Regjeringens reviderte langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LPT). Omtrent alle som har noen ledende funksjon innen UH-sektoren satt som tente lys i salen da han gikk på podiet.

Kvote

Det har vært stort fokus på den omfattende søknadsskrivingen etter forskningsmidler, som for siste Fripro-runde var nede på fem prosent. Borten Moe var tydelig på at her må det skje drastiske endringer. I LPT gjøres det eksplisitt at man forventer en heving av tilslagsprosenten til 25. På spørsmål fra Universitetsavisa hvordan det skal skje, svarte han slik:

- Det fins en meny for dette, som vi nå ber Forskningsrådet vurderer. Så skal de tilbake til oss med et opplegg. Så skal det være på plass ved neste utlysning av Fripro-midler. Så får vi se – i dag er det slik at det egentlig er et åpent Norgesmesterskap hvor alle som føler seg kallet kan delta. Det er jo ikke slik man arrangerer NM ellers. Så det blir vel en eller annen form for prekvalifisering, seeding, to-trinns prosess eller kvote, sier Borten Moe.

Uheldig dynamikk

- Nå er det jo ingen frie prosjektmidler overhodet. Hvor urolig er du for å miste en generasjon unge forskere, siden det ikke er midler tilgjengelig?

- Nå har vi en forsinkelse som er kommunisert og som vi alle skal forholde seg til. Det er på ingen måte heldig. Men det er ingen grunn til å overdrive konsekvensene. Det kommer sannsynligvis en utlysning neste år, med tildeling i 2024. Så er det en uheldig dynamikk i at man politisk har trappet opp utdanningskapasiteten, hvor UH-sektoren har svart med å ansette stadig flere midlertidige forskere, som i sin tur gir flere midlertidige forskere som jakter ekstern finansiering. Det er ingen bærekraftig forretningsmodell for sektoren på sikt. Det håper jeg vi får gjort noe med.

Hva skal ut?

- Under paneldebatten ble du nettopp utfordret fra Venstres Abid Raja på at om noe prioriteres opp må noe annet prioriteres ned. Hva vil det være?

- Det kan godt være at vi i framtida havner i en situasjon hvor vi må gjøre mindre av noe fordi vi må gjøre mer av noe annet. Vi vet for eksempel at vi vil trenge svært mye større kapasitet innen helse- og sosialfag, noe som er en konsekvens av den demografiske utviklingen. På den andre siden er det store uløste behov og potensialer knyttet til livslang læring, etter- og videreutdanning. Det er store utfordringer i sektoren, sier statsråd Ola Borten Moe.

I Langtidsplanen lanseres et tiltak som har fått tittel Nasjonale samfunnsoppdrag. Mens andre satsinger og tematiske inndelinger harmonerer med eksisterende tiltak som Horisont Europas «missions», representerer dette noe kvalitativt nytt. På spørsmål om hvordan UH-sektoren skal komme i inngrep med samfunnsoppdragene, svarer Borten Moe at det vil skje gjennom de respektive departementene, som involverer sektoren fortløpende. Det skal skje i en egen prosess siden, etter at LPT og regjeringens statsbudsjettet er langt fram.