«Dyp uenighet» i NTNU-styret

NTNU-styret sa ja til å sette i gang den store interne «NTNU-samtalen» om ledelse og medvirkning. Samtidig røk de uklar om hva prosessen faktisk skal dreie seg om, og hvem som skal definere rammene for den.

I sentrum sto ett spørsmål:

Er dette først og fremst en diskusjon om avstand, åpenhet og medvirkning, eller om ledelsesmodell og makt i toppen av universitetet?

Nå kommer den store NTNU-samtalen om ledelse, medvirkning, og verdier

Uenighet om ledelsesmodell eksplisitt skal tas opp

Saken endte i et vedtak med to dissenser.

I tilrådningen til styret heter det at prosessen skal gi grunnlag både for å styrke medvirkning og for «valg av ledelsesmodell».

Styreleder Eriksen tok under debatten selv til orde for å stryke formuleringen «samt valg av ledelsesmodell» i vedtakspunkt 1, nettopp for å tydeliggjøre at prosessen i hovedsak handler om ledelse og medvirkning, ikke en prinsipielt ladet kamp om ansatt eller valgt rektor.

Flere styremedlemmer støttet dette, blant dem Astrid Aksnes og representant for studentene Tora Tveiten, som advarte mot at for skarpt fokus på prinsippdiskusjonen kunne skremme mange bort fra å delta: 

- Vi risikerer at de som egentlig vil snakke om medvirkning og ledelse, men ikke orker de tunge prinsipielle kampene, holder seg unna, sa Tveiten.

Smeplass og Stephansen tok dissens på å fjerne dette punktet, mens resten av styret stemte det gjennom. De mente derimot at det ville være å fjerne selve utgangspunktet:

- I mitt hode har premisset for at denne saken ble tatt opp vært diskusjon om ledelsesmodellen. Mange har behov for å si hva de mener, sa Stephansen, og ba styret eksplisitt ta inn over seg signalene som kommer fra organisasjonen før de konkluderer.

- Dette kommer til å dominere våren 2026

Rektor la fram en plan for hvordan hele NTNU skal involveres i diskusjoner om ledelse, medvirkning og opplevd avstand til toppen, i tråd med styrevedtaket fra oktober. Da slo styret fast at de ikke ville ha en ny, omfattende utredning av ledelsesmodellen, men ønsket en intern drøftingsprosess i organisasjonen.

Planen som nå ligger på bordet, innebærer lokale møter på institutt og i avdelinger, drøftinger i formelle organer, paneldebatter og en åpen digital innspillskanal fra januar til mai 2026.

Styret ber om utredning av valgt rektor

Administrasjonen legger ikke skjul på at det blir mye jobb:

- De oppleggene som er presentert her innebærer et betydelig arbeid på alle nivåer i organisasjonen. Det kommer til å dominere våren 2026, sa organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad.

Styredokumentet slår også fast at dette krever at institutt, fakultet, studentdemokrati og administrasjon «prioriterer og legger til rette for lokale diskusjoner», og at «mange ansatte på alle nivå må sette av dedikert tid».

- Ikke en avstemning om valgt eller ansatt rektor

Styreleder Remi Eriksen minnet innledningsvis om at styret i oktober allerede slo fast at dagens utredninger om ledelsesmodell er tilstrekkelige som kunnskapsgrunnlag.

- Dette er ikke en avstemning i organisasjonen om valgt eller ansatt rektor. Den beslutningen ligger til styret, sa Eriksen.

Rektor Tor Grande fulgte opp og understreket at det er naturlig at linjeledelsen holder seg tilbake i selve spørsmålet om ledelsesmodell, nettopp fordi dagens ledere er ansatt i systemet som diskuteres. Samtidig slo han fast at rektor har et klart ansvar for å tilrettelegge for medvirkning og medbestemmelse.

Haugstad forsøkte å ramme prosessen inn på samme måte: Ledelsesmodell er «et delelement, eller en delmengde» av temaet, men «ikke det overordnede spørsmålet», sa han.

Om tre år kan NTNU ha sitt første rektorvalg på nesten tretti år

- Dypt uenig i at dette ikke handler om valg av modell

Fra enkelte i styret kom det en helt annen lesning av hva som faktisk står på spill.

- Det at dette ikke handler om valg av ledelsesmodell, det er jeg dypt uenig i, sa Eli Smeplass, som tidligere har signalisert at hun ønsker en endret modell.

Hun minnet om hvorfor saken i det hele tatt er på bordet: Forrige styre ba eksplisitt om en prosess i organisasjonen før det tas stilling til om NTNU skal gå fra ansatt til valgt rektor.

Smeplass pekte på at medvirkning, universitetsdemokrati og ledelsesmodell henger tett sammen.

- Vi kan grovt skille mellom modeller som bygger på demokratiske prinsipper og en bedriftsmodell der styringslinje og resultater står i sentrum. Spørsmålet er: Er NTNU først og fremst en bedrift, eller en demokratisk organisasjon? spurte hun retorisk.

Smeplass argumenterte for at universitetet må baseres på demokratiske prinsipper for at kunnskap og vitenskap skal kunne utvikles fritt. Hun advarte også mot en prosess som bare belegger det styret allerede mener.

- Det vi ikke trenger, er flere konsulentrapporter som forteller oss noe vi allerede vet. Vi trenger medvirkning og informasjon fra resten av organisasjonen, sa hun.

Kritisk til sammensetning av gruppe

Forslaget til ressursgruppe, som skal støtte opp om prosessen, ble et eget konfliktpunkt. 

I styrepapiret foreslås Terje Lohndal som leder, sammen med Toril Aalberg, Helge Holden, Tone Frost Bathen, studentrepresentant Lea-Sofie Thomsen Lie og en teknisk-administrativ ansatt.

- Med snart 20 år med ansatt ledelse på NTNU, har det vært mye dårlig ledelse på alle tre nivå

I møtet opplyste administrasjonen at den teknisk-administrative representanten er Ingjerd Strand, administrativ leder ved Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Smeplass mente sammensetningen er skjev.

- Det er flere i denne gruppen som har uttrykte meninger i retning av at man ønsker ansatt rektor. Jeg finner ingen andre som har uttrykt noe i den andre retningen. Enten må vi få inn noen som har vært aktiv for valgt rektor, eller så burde ingen som har flagget så tydelige standpunkter sitte i gruppa, sa hun.

Også andre styremedlemmer påpekte at det svekker tilliten til prosessen dersom et utvalg som skal forvalte «NTNU-samtalen» oppfattes som for tett koblet til dagens ledelsesmodell.

Integriteten først og framst viktig

Haugstad forsvarte ressursgruppen med at medlemmene er «kjent for høy vitenskapelighet» og bred tillit.

- Hvis saken først og fremst handler om medvirkning og demokrati, er integriteten deres viktigere enn hvilken mening de måtte ha om ledelsesmodell, sa han.

Samtidig åpnet han for at styret måtte avklare om ressursgruppa faktisk er problematisk sammensatt, eller om det er rammene for prosessen og ordlyden i vedtaket som må strammes inn.

Representant Ida Marie Stephansen, valgt fra midlertidig ansatte, etterlyste en representant fra egen gruppe, og Peder Brenne fra teknisk-administrative ba spesifikt om en teknisk ansatt i tillegg til en administrativ. Disse forslagene ble tatt til etterfølgelse og gruppen skal dermed utvides med to.

Flere i styret delte Haugstads advarsel om at NTNU ikke tåler en «skinnprosess».

- Stilller man organisasjonen et spørsmål og får tydelige råd tilbake, har man i stor grad bundet seg til å følge rådene, sa Haugstad, og pekte på at organisasjonen er «allergisk» mot prosesser som oppleves som tomme.

Valg av rektor: - Jeg har bedt om at styret ser på det snarest

- Best modell for NTNU, ikke for ansatte i seg selv

Samtidig var ikke alle beroliget av at prosessen vil «dominere våren 2026». Eksternt varamedlem av styret Per Axel Koch sa han ble skremt av dette.

Han minnet om at styret nettopp har vedtatt strategien NTNU 2035, og stilte spørsmål ved om universitetet kan sette på vent et halvt år med arbeid for å utvikle NTNU, mens en intern prosess om ledelse og medvirkning ruller over hele organisasjonen. 

Koch slo også fast:

- NTNU er ikke til for de ansatte. De ansatte er til for NTNU, sa Koch, og understreket at målet er å finne den modellen som er best for NTNU, ikke for de ansatte i seg selv, sa Koch som pekte på at han har vært klar på at han mener en ansatt ledelse er å foretrekke.

Koch reagerte også skarpt på at Eli Smeplass, som representant valgt inn fra faste vitenskapelig ansatte, trakk «eksternkortet» mot ham.

- Det er litt ugreit. Vi sitter her som styremedlemmer alle sammen med utgangspunkt i å prøve å gjøre det beste for NTNU, sa han, og mente det var unødvendig å sette et skille mellom eksterne og interne.

Han avviste også framstillingen av at valgt rektor representerer «demokrati» og ansatt rektor «bedrift», og kalte den todelingen «veldig useriøs».