Livslang læring

Håper på økonomisk avklaring, så de kan fokusere på tilbudet

NTNU har vært best i klassen på masternivå, men har en vei å gå for å nå dem som har minst utdanning fra før, mener Ragna Ann Berge.

NTNUs satsing innebærer økt aktivitet i årene som kommer: - Det er veldig inspirerende at det nå satses slik på etter- og videreutdanning, sier en fornøyd seksjonssjef Ragna Ann Berge i NTNU Videre.
NTNUs satsing innebærer økt aktivitet i årene som kommer: - Det er veldig inspirerende at det nå satses slik på etter- og videreutdanning, sier en fornøyd seksjonssjef Ragna Ann Berge i NTNU Videre.
Publisert

- Fra prorektor for utdanning sin side har NTNU veldig stort fokus på livslang læring, hvordan det skal gjøres og hvilken rolle NTNU skal ha. Jeg mener NTNU har en svært viktig rolle når det gjelder heving av kompetanse i arbeidslivet, sier Ragna Ann Berge, seksjonssjef ved seksjon for etter- og videreutdanning ved NTNU.

Men. For det er alltid et men.

- Det jobbes for tiden med å få avklart finansieringsordningene for livslang læring, men dette er komplisert.

LES OGSÅ: Mener det er for få tilbud til de som har størst behov for faglig påfyll

Opp til fakultetene å vurdere hva som skal tilbys

Berge viser til videreutdanningen av lærere. Der tar staten regningen. I andre tilfeller er det mer uklart hvem som skal betale.

- Vi håper vi kan få bort de utfordringene som følger av usikker finansiering slik at vi kan fokusere på utdanningstilbudene. Jeg skjønner jo at staten ikke kan betale for alt, men det hadde vært fint å få avklart hvem som betaler hva i hvilke tilfeller.

- Livslang læring er et stort uavklart marked. Vi vet ikke helt hva de trenger, hva de skal ha og hvem som skal betale for det, sier Berge.

Seksjonssjefen påpeker at utdanning er dyrt uansett hvordan en snur og vender på det, og at noen til slutt må betale regningen. Men hvem som betaler varierer veldig, også ved NTNU.

- NTNU har hele spennet fra tilbud som er fullfinansiert av de som deltar på videreutdanningen, til tilbud som er del- eller helfinansiert av institusjonen selv i tilfeller hvor vi ønsker å tilby noe vi ser at markedet har liten betalingsevne for. Det er opp til fakultetene å ta slike vurderinger av markedet og om emnene er noe som bør tilbys enten som fullfinansierte, delfinaniserte eller gratis emner.

Det er de ulike fakultetene som står for tilbudene. Seksjon for etter- og videreutdanning bistår med rådgivning, koordinering, markedsføring og administrasjon.

Mener det norske markedet er for lite for Mooc

Når NTNU skal vurdere finansiering for etter- og videreutdanningstilbudene tar de utgangspunkt i de finansieringskategoriene som brukes i sektoren. I tillegg til de to ytterpunktene har de også mulighet til å ta delvis betalt. Da betaler deltaker 49 prosent av kostnaden eller mindre. Denne satsen er foreslått endret. Endringen skulle egentlig skje ved nyttår, men regjeringen har nå bedt om ett års utsettelse.

En fjerde vei å gå er gjennom Moocs, lett oversatt til norsk som noe sånt som Massive åpne nettkurs.

NTNU-professor Arne Krokan var den første til å lage et Mooc i Norge. Opplegget var enkelt: Hvem som helst kunne ta kurset gratis i eget tempo og få kursbevis.

- Det kom ingen bølge av Mooc i Norge slik det har gjort i andre land, sier Berge.

- Hvorfor ikke?

- Norge er et lite land, og den forretningsmodellen som etter hvert dukket opp i andre land gikk på et en tok betalt for kursbevis eller eksamen. Har du 100.000 deltakere og en av hundre betaler for eksamen får du inn godt med penger. Men når 1000 personer tar kurset og bare ti ønsker å gå opp til eksamen blir det ikke mye igjen, sier seksjonssjefen og legger til:

- I tillegg har vi jo gratis utdanning i Norge, noe som gjør at en stor andel har allerede har en grad. Dermed var ikke etterspørselen etter slike gratis kurs like stor som i land hvor utdanning koster mer for den som tar det.

- Samtidig er jo den typen kurs perfekt for de som ikke har anledning til å ta seg fri fra jobben for å få faglig påfyll?

- Ja, og det er viktig med den typen kurstilbud. NTNU har jo flere svært fleksible tilbud som møter behovet i arbeidslivet. I tillegg har forholdene i Norge endret seg, noe som gjør at behovet for fleksible nettbaserte tilbud øker.

Tilbud med mulighet for selvplukk

Berge trekker frem den erfaringsbaserte mastergraden i organisasjon og ledelse som et eksempel.

To års arbeidserfaring dekker 30 av studiepoengene, noe som gjør at de kan tilby fleksible masterstudier på 90 studiepoeng.

- Det som er genialt med dette eksempelet er at en også kan ta bare enkeltemner, ofte med hjemmeeksamen, og på den måten plukke det en faktisk trenger uten å ta hele graden. Det er lagt opp for folk som er i arbeid, og de fleste emnene har to samlinger på to dager hver i løpet av noen måneder, ofte med tilgang til nettbasert innhold mellom samlingene for å hjelpe på det selvstendige arbeidet.

- Silvija Seres mener livslang læring i Norge gir gode muligheter for dem som allerede har endel utdanning, men svikter dem som ikke har en akademisk bakgrunn og kanskje trenger påfyllet mest?

- Vi har endel på masternivå fordi det rett og slett fordi det er der det har vært et godt marked. Vi har nok kanskje vært «flinkest i klassen» der, men samtidig har vi også mange tilbud på bachelornivå. Men det er en utfordring som vi ønsker å gjøre noe med at endel ikke har generell studiekompetansen eller nok erfaring til å få en positiv realkompetansevurdering slik at de kommer inn.

Berge forteller at NTNU blant annet har hatt møter med Trøndelag høyere yrkesfagskole der disse problemstillingene har blitt diskutert.

- De må jo vurderes hvis de ikke har generell studiekompetanse. Så lenge en kan ta en realkompetansevurdering er det egentlig ikke noe problem, men vi har nok noe å gå på i sektoren på dette området.

- Hvordan jobber dere med livslang læring fremover nå?

- Vi snakker blant annet mye med ulike fagforeninger og bransjer for å finne ut hva behovet er. En gjenganger er behov innen digitalisering, men hva er egentlig det? Hva trenger bedriftene innen det området? Det er utfordrende å finne ut hvordan vi kan samarbeide best mulig, men det er også spennende å bidra til å jobbe frem tilbud som gjør at de ulike sektorene får det de trenger, sier Berge.