Ingeniører og studenter er skuffet over ny plan
Studentene savner konkrete tiltak i ny kompetansestrategi, og ingeniørorganisasjonen Nito mener den er for lite forpliktende.
NSOs Marianne Andenæs støtter strategiens vektlegging av et bedre system for karriereveiledning, men savner konkrete tiltak som egen utdanning innen karriereveiledning.
Tore Oksholen
Norsk studentorganisasjon (NSO) kritiserer ny nasjonal kompetansestrategi for å være for lite konkret.
- Å sikre fremtidens kompetanse er viktig, men den kan ikke kun være bygget på hvordan vi tror fremtidens arbeidsmarked vil se ut. For å møte fremtiden er vi som samfunn avhengig av konkrete tiltak som opprettholder bredden av kompetanse, sier leder av NSO, Marianne Andenæs, i en kommentar til ny nasjonal kompetansestrategi. Planen ble underskrevet av blant annet regjeringen og partene i arbeidslivet fredag.
NSO støtter strategiens vektlegging av et bedre system for karriereveiledning, men savner konkrete tiltak som egen utdanning innen karriereveiledning.
- Karriereveiledere må ha kjennskap til hva slags kompetanse som kreves i arbeidslivet, hvordan denne kan brukes og ikke minst kunnskap om utdanningstilbud og karrieremuligheter, sier Andenæs.
Hun etterlyser også bedre systemer for godkjenning av utenlandsk utdanning for å sikre at innvandrere kommer seg raskt inn i utdanning og arbeidsliv.
Den nye strategien for kompetansepolitikk mangler forpliktelser og insentiver som gjør etter- og videreutdanning mulig, mener NITO.
NITO, som er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer, er skeptisk til den nye nasjonale strategien for kompetansepolitikk, som ble underskrevet av blant annet regjeringen og partene i arbeidslivet fredag.
- Strategien er ikke god nok. Den mangler forpliktelser og insentiver som gjør at arbeidsgiversiden faktisk gjør det mulig for arbeidstakere å ta etter- og videreutdanning, sier leder for privat sektor i NITO, Tom-Helmer Christoffersen.
- Bedriftene må stimuleres til mer langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte. Regnskapsreglene bør endres slik at virksomheter kan føre kompetanse som en investering som kan avskrives over flere år, og arbeidsgiverne må forplikte seg til å ta i bruk Hovedavtalens bestemmelser om kompetansekartlegging og kompetanseplaner, sier han.
- Vi trenger rett og slett et spleiselag for kompetansebygging i næringslivet, sier Christoffersen.
