NTNU kjøper minst mulig PR-tjenester

- Vår grunnholdning er dette vil vi gjøre selv, og vi tror også at resultatet da blir bedre, sier kommunikasjonssjef Christian Fossen til UA.

Og utdyper:

- Den kunnskapen vi trenger til vårt daglige virke, skal vi primært ha selv. De få gangene vi opp gjennom historien har kjøpt slike tjenester eksternt, har vi tenkt at dette traff ikke helt. Det er en ulempe og ekstrabelastning at slike eksterne byrå ikke kjenner NTNU godt nok, sier han.

Tredobling ved UiO

Uniforum skriver at Universitetet i Oslo i 2015 brukte i underkant av 3 millioner kroner på PR-tjenester. I 2013 inngitt de en rammeavtale med PR-byrået Gambit H+K. Byrået skulle hjelpe UiO med mediehåndtering, markedsføring, studiekampanjer, taleskriving og omdømmebygging. Pengebruken skulle begrense seg til inntil 1 million kroner i året.

Dette beløpet har de to siste årene blitt overskredet. I 2014 kjøpte UiO PR-tjenester fra Gambit H+K for 2,8 millioner.

Blant annet leide universitetet inn en konsulent fra Gambit for å dekke opp for en sykmeldt ansatt. Kostnad: 600 000 kroner.

- Vi har ingen rammeavtale med noe PR-byrå i dag, og jeg ser heller ikke for meg at vi vil få det i nær framtid, sier Christian Fossen.

Dermed er det NTNU-ansatte som står for eksempelvis profilering og markedsføring, samfunnkontakt, arrangement, alumni – og formidling.

Vanlig med rammeavtale

Men aldri en regel uten unntak. Fossen forteller blant annet at det hender Kommunikasjonsavdelingen leier inn teknisk kompetanse og utstyr. Det skjedde blant annet under den store fusjonsmarkeringa 4. januar.

- Dyrt teknisk utstyr har vi ikke råd til å sitte med selv. Det vil heller ikke være særlig rasjonelt siden utstyret fort blir utdatert.

Det skjer også at ekstern spesialkompetanse blir brukt etter behov når de ulike avdelingene mangler egen kompetanse.

Universitetet i Tromsø, derimot, har en rammeavtale med det internasjonale PR-byrået Burson-Marsteller om å utføre oppgaver som egen kommunikasjonsavdeling ikke har kompetanse på. Dette handler blant annet om bistand til grafisk profil, revidering av nettsider og rekrutteringsaktiviteter.

Universitetet i Bergen benytter seg av Burson-Marsteller, Geelmuyden Kiese og Corporate Communications:

- Vi har ikke sentrale innkjøp av PR-tjenester, men vi har rammeavtaler for kurs. Etter behov kan vi gjennom dette tilby kurs i for eksempel medietrening og kronikkskriving. Alt av klassisk PR-arbeid, som å skrive taler og pressemeldinger, gjør vi selv, sier kommunikasjonsdirektør Ingar Myking ved UiB til UA.

Høgskolen i Oslo og Akershus inngikk i 2013 også en rammeavtale med samme byrå for å få hjelp til medietrening og rådgiving.

Mindre sårbar med intern kunnskap

Tilbake til NTNUs kommunikasjonssjef Christian Fossen. Vi spør:

- Du har ikke følelse av å være med på et evig våpenkappløp, der det handler om å profilere universitetet best mulig i konkurranse med andre universiteter som tenker likedan – og da blir utgiftene til PR stadig høyere for hvert år?

- Nei, det vi tenker er at det handler om å gjøre de smarte tingene, for å si det litt klisjéaktig. Det er ikke pengebruken det kommer an på, men om å ha kunnskap om media, sosiale medier og hvilke kanaler vi bør bruke for å treffe best mulig. Denne kunnskapen må vi ha. Er vi avhengig av PR-byrå for å anvende slik kunnskap, blir vi fort sårbare. For hvis vi slutter å bruke dem, forsvinner de med kunnskapen, sier Fossen.

Fra kakepynt til allmenn bruk

Kommunikasjonsavdelingen består i dag av 28 ansatte fra det «gamle» NTNU. I tillegg bruker de ekstramannskap på grunn av fusjonen. De tre tidligere høgskolene har også kommunikasjonsansatte, som kommer i tillegg. Fra det tidligere HiST er det 7 ansatte, og fra Gjøvik og Ålesund er det tre på hver campus. NTNUs fakulteter har også ansatt folk i kommunikasjonsstillinger.

Ingen av de tre tidligere høgskolene har hatt noen rammeavtaler med PR-byrå.

NTNUs kommunikasjonssjef mener å ha sett en utvikling siden han begynte å jobbe med kommunikasjon på midten av 80-tallet. Da ble kommunikasjon sett på som staffasje og kakepynt:

- Nå tenker mange at skal vi nå fram med prosesser og få til ting, så er kommunikasjon et strategisk virkemiddel. Vi tenker bredere om kommunikasjon i dag. Alle driver på sitt vis med kommunikasjon og formidling - også UA, sier han.