Styrker veiledningen til ferske lærere

- Dette er en stor seier for Pedagogstudentene og for dagens og framtidens lærere i barnehage og skole, sier leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Silje Marie Bentzen i ei pressemelding.

Og utdyper:

- Vi har arbeidet for nasjonale rammer for veiledningsordningen i lang tid, og vi er glad for at politikerne nå tar signalene fra lærerstudentene på alvor.

Unngå praksissjokket

Det var en enstemmig utdanningskomité som vedtok at det skal lages slike nasjonale rammer.

Hva veiledningen skal bestå i og hvordan den skal organiseres, skal avklares mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet og kommuneorganisasjonen KS. 

SV, som sto bak forslaget om en nasjonal ordning, mener bedre tilrettelegging i overgangen mellom studier og ny jobb er helt nødvendig for både å beholde de ferske lærerne og å rekruttere flere. 

– Kunnskapsministeren bør lytte til Pedagogstudentene. De vet hvor skoen trykker, og de har mange gode forslag til hvordan en veiledningsordning bør være, sier partileder Audun Lysbakken.

Lokal tilpasning

Ordningen som komiteen til slutt endte på, skal ikke lovfestes, men ha form som et nasjonalt rammeverk som samtidig åpner for lokal tilpasning. 

– Det finnes mye god, lokal oppfølging, men det er også kommuner som ikke har noe system for dette i det hele tatt. Vi ønsker å ansvarliggjøre kommunene, sier Høyres utdanningspolitiske talsmann Kent Gudmundsen til NTB. 

Hver tredje slutter

Veiledning er avgjørende for å sørge for at ferske lærere blir værende i yrket, mener en samlet komité. De viser til at én av tre nyutdannede slutter i skolen innen fem år. For mange blir det såkalte praksissjokket stort. 

Det eksisterer allerede i dag en ordning mellom kommuneorganisasjonen og departementet. Avtalen slår fast at det er et mål at alle kommuner og fylkeskommuner tilbyr veiledning. En evalueringsrapport fra desember i fjor, viste imidlertid at bare seks av ti lærere får tilbudet.