Studentutveksling:

Lei av å bruke tid på ukvalifiserte søkere

Fakultet for ingeniørvitenskap ønsker at NTNU tenker mer strategisk på hvilke universiteter de bør rekruttere utvekslingsstudenter fra.
Mange studenter får avslag ved NTNU fordi de ikke har de rette kvalifikasjonene. - I dag bruker vi, og særlig Internasjonal seksjon, svært mye tid på å avklare om søkerne er kvalifiserte eller ikke, sier Leif Rune Hellevik, som er prodekan for masterutdanninga ved IV-fakultetet. (Arkivbilde) 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Mange studenter får avslag ved NTNU fordi de ikke har de rette kvalifikasjonene. - I dag bruker vi, og særlig Internasjonal seksjon, svært mye tid på å avklare om søkerne er kvalifiserte eller ikke, sier Leif Rune Hellevik, som er prodekan for masterutdanninga ved IV-fakultetet. (Arkivbilde)  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Dette er et av flere innspill som fakultetet har kommet med, og som er bakt inn i NTNUs høringsinnspill til den kommende stortingsmeldinga om internasjonal studentmobilitet (se faktaboks).

Fakultet for ingeniørvitenskap er det fakultetet ved NTNU som tar imot og sender ut flest utvekslingsstudenter. Ved det femårige studieprogrammet Marin teknikk har for eksempel om lag 70 prosent av studentene et utenlandsopphold. Ved andre femårige studieprogram, som Bygg- og miljøteknikk, er andelen på nesten 60 prosent. På Ingeniørvitenskap og IKT har bortimot 50 prosent av studentene et utenlandsopphold i løpet av studiet.

Fakultetet opplever stor interesse fra utenlandske universiteter, som er interessert i å signere utvekslingsavtaler.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Innreisende studenter fordelt på fakultetene ved NTNU. Kilde: Internasjonal seksjon 
        
            (Foto: Skjermdump)

Innreisende studenter fordelt på fakultetene ved NTNU. Kilde: Internasjonal seksjon  Foto: Skjermdump

 

Vil ha dyktige studenter

I fakultetets innspill til stortingsmeldinga slår de fast at det er viktig at man ikke bare fokuserer på å øke antallet innreisende studenter:

«Vi må også sikre at vi tar imot faglig sterke og motiverte studenter, som har tilstrekkelig bakgrunn til å kunne oppnå gode resultater mens de er her og gi en merverdi til NTNU.»

- Dette er særlig aktuelt hvis vi skal ta imot enda flere utvekslingsstudenter enn i dag. I dag bruker vi, og særlig Internasjonal seksjon, svært mye tid på å avklare om søkerne er kvalifiserte eller ikke. Og mange får avslag fordi de ikke har de rette kvalifikasjonene, sier Leif Rune Hellevik, som er prodekan for masterutdanninga ved IV-fakultetet.

Fakultetet får søknader fra hele verden og det er en stor jobb å undersøke om kvalifikasjonene til søkerne stemmer og tilfredsstiller de kravene som gjelder i Norge.

- Det ideelle hadde vært å slippe å bruke tid på de studentene som er helt irrelevante for oss og heller konsentrere oss om dem som formelt sett er kvalifiserte, sier han til Universitetsavisa.

Leif Rune Hellevik er prodekan 
        
            (Foto: NTNU)

Leif Rune Hellevik er prodekan  Foto: NTNU

 

Positive til pakkeløsninger

Et annet innspill fra fakultetet, er at studieprogrammene ved NTNU i større grad bør tenke strategisk når det gjelder hvilke universiteter de vil rekruttere innkommende utvekslingsstudenter fra.

- Dette har igjen å gjøre med at hvis vi rekrutterer fra universiteter der vi kjenner den faglige profilen, så gjør det arbeidet med å vurdere kandidatene så mye enklere, sier Hellevik.

I NTNUs høringsinnspill kommer det fram at tilbakemeldingene fra fakultetene er entydige: Utvekslingsprosessen oppleves som komplisert, krevende og uoversiktlig og påfører studenter, fakultet, institutt, studieprogram og den enkelte ansatte mye arbeid.

Godkjenningsprosedyrene er noe alle fakulteter også trekker fram som arbeidskrevende og kompliserte. Før avreise må emnene som studentene skal gjennomføre, godkjennes. Gjennomførte studier må også endelig godkjennes etter hjemkomst.

- Det er et stort byråkrati rundt dette. Hvis svært mange i framtida skal ha et utenlandsopphold, så kan programmer og pakkeløsninger være veien å gå. Men i dag er ikke dette aktuelt, sier Leif Rune Hellevik.

Ifølge høringssvaret fra NTNU er flere av fakultetene positive til forhåndsgodkjente emnepakker for å forenkle arbeidet.

LES OGSÅ HØRINGSSVARENE: UH-sektorens innspill til stortingsmeldinga
LES OGSÅ: Nybø vil ha råd om studentmobiliet

Doble grader slår an

Fakultet for ingeniørvitenskap har svært gode erfaringer med T.i.m.e.-samarbeidet. Dette er et samarbeid mellom 56 utdanningsinstitusjoner i 26 land, der alle har ingeniørutdanning. De siste årene har fakultetet mottatt et økende antall studenter med doble grader.

- T.i.m.e.-samarbeidet gjør at vi mottar studenter som har fullført fire år hjemme og som deretter tar ett av våre toårige masterprogram. Når de er ferdige, får de en grad fra hjemmeuniversitetet og en toårig grad fra NTNU, forteller seniorkonsulent Lars Espen Bjørgum.

Han jobber med internasjonalisering i utdanningsseksjonen ved fakultetet.

- Et slikt «double degree»-samarbeid er ikke så vanlig i Norge ennå, men spesielt i Frankrike er det svært populært og vi får mange søkere derfra. Det er mer attraktivt å ha to grader. Og i T.i.m.e.-nettverket er det veldig gode universitet, sier han.

Seniorkonsulent Lars Espen Bjørgum jobber med internasjonalisering i utdanningsseksjonen ved fakultetet. 
        
            (Foto: NTNU)

Seniorkonsulent Lars Espen Bjørgum jobber med internasjonalisering i utdanningsseksjonen ved fakultetet.  Foto: NTNU

 

Fakultetet skriver i sitt innspill til stortingsmeldinga om internasjonal studentmobilitet at disse studentene har vist seg å være solide studenter, som har levert gode resultater som internasjonale masterstudenter ved IV.

«Rekruttering av flere TIME-studenter kan være en måte å øke antallet og kvaliteten på studentene i de internasjonale masterprogrammene våre», skriver fakultetet.

Av Wolfgang Laschet, seniorrådgiver ved Internasjonal seksjon, får UA vite at NTNU tar opp mellom 8 og 10 studenter årlig. For øyeblikket får de flest studenter inn fra Ecole Centrale-gruppa i Frankrike og Politecnico di Milano.

- Det er helt riktig at T.i.m.e.-nettverket representerer en mulighet til å rekruttere europeiske studenter som blir brukt for lite. Nettverket omfatter jo de beste tekniske skoler i Europa, og med en mer strategisk styring kunne fakultetene lage flere avtaler i denne gruppa, sier han.

Siden studentene får en dobbeltgrad, er den utenlandske institusjonen interessert i å markedsføre NTNUs mastergrader til sine egne studenter. Dette er ikke tilfelle, heller tvert imot, når det gjelder utveksling uten slike avtaler, forteller Laschet.

LES OGSÅ: - Internasjonalt orientert i alt
LES OGSÅ: - Rekker ikke med en litt lang studietur

Studentmobilitet

Det skal komme ei stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet og sektoren har nå gitt sine høringsinnspill.

Statsråd Iselin Nybø har ytret ønske om at minst 50 prosent av studentene ved norske universitet skal ha faglig relevant utenlandsopphold i løpet av studiet.

NTNUs internasjonale handlingsplan slår fast at minst 40 prosent av masterstudentene og 20 prosent av bachelorstudentene bør oppholde seg minst ett semester ved et lærested i utlandet.

Diskusjonen har først og fremst handlet om hvordan universitetene og høyskolene skal få flere studenter til å reise ut. Iselin Nybø har luftet et forslag om å redusere krav til godkjent utenlandsopphold fra tre til én måned. NTNU støtter tanken, mens universitetets styreleder, Svein Richard Brandtzæg er skeptisk. Det er også Norsk Studentorganisasjon.

Studentmobilitet handler også om de studentene som kommer fra utlandet og til NTNU. I sitt innspill til den kommende stortingsmeldinga, har Fakultet for ingeniørvitenskap foreslått at NTNU må tenke mer strategisk på hvilke universiteter de vil rekruttere disse studentene fra.

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tjora mener faktaundersøkelser bør forbys ved NTNU

- Jeg mener NTNU-styret bør ta initiativ til å forby bruken av såkalte faktainnhentingsundersøkelser her ved NTNU, sier Aksel Tjora.

Angriper NTNUs «faktainnhentere»:

- De anvender skammen som våpen

Professor og tidligere verneombud ved Institutt for historiske studier Øyvind Thomassen retter hard kritikk mot NTNU-ledelsen for bruken av faktaundersøkelse i forbindelse med konflikten ved instituttet.

Norge faller på lista over hvem som trekker til seg arbeidskraft

Norge mister pallplassen i en ny kartlegging av hvor gode land er til å tiltrekke seg arbeidskraft – og ender i år på en sjetteplass.

Konflikten ved IHS:

Faktaundersøkelsen kostet nesten 3 mill.

Overtidsregnskapet knyttet til faktaundersøkelsen har nådd nesten en halv million kroner.