3 av 10 masteroppgaver blir holdt hemmelige

Tall fra 2014 og 2013 viser at kun 70 prosent av masteroppgavene ved NTNU ble gjort offentlig tilgjengelige.

Det er Universitetsbiblioteket som tar imot og oppbevarer oppgavene. Tidligere kunne ikke studentene reservere seg mot publisering med mindre det var snakk om industrihemmeligheter, såkalt båndlegging, eller klausulering, som ofte handlet om personvernhensyn. Det sier universitetsbibliotekar Nina Andersen til UA. Hun forteller at det etter en juridisk gjennomgang ble bestemt at forfatterne selv har full bestemmelse over om oppgavene skal publiseres eller ikke.

Kan være pålagt av industrien

Praksisen varierer noe. Ved bibliotekene på HF- og SVT-fakultetene blir studentene oppfordret til å godkjenne at oppgavene blir tilgjengelige i trykt form om de ikke ønsker digital publisering. Hvor mange som sier ja til dette er ikke kjent.

- Det er fortsatt slik at en del oppgaver ikke offentliggjøres. Typisk på siv. ing. om man for eksempel jobber med ting som kanskje skal patenteres, sier seksjonssjef Knut Veium ved Seksjon for studieadministrative støttesystemer.

Seksjonssjef Rune Brandshaug ved Universitetsbiblioteket forteller at en del oppgaver blir levert med embargo, altså en tidsbegrensning som for eksempel sier at oppgaven kan publiseres om fire år. Det er opp til studenten å avgjøre når oppgaven kan offentliggjøres, og er arbeidet gjort hos industrien kan de bli pålagt embargo av bedriften de har samarbeidet med.

Mer synlig elektronisk

Årsakene til hemmeligholding av oppgaver kan imidlertid være varierte. Det kan være av personvernhensyn, men det kan også være så enkelt som at studenten rett og slett ikke ønsker publisering, ifølge universitetsbibliotekar Nina Andersen.

Men hvorfor holdes så mange oppgaver "hemmelige"? Årsakene kan også være at studenten ønsker å jobbe videre med materialet, for eksempel i en doktorgrad eller til en vitenskapelig artikkel. Eller det kan handle om usikkerhet rundt rettigheter til bilder og lignende. Men synligheten ved nettpublisering er kanskje en avgjørende årsak.

- Straks en oppgave er elektronisk er den mye mer tilgjengelig enn om den står i en hylle på biblioteket, sier Brandshaug.

Aktiv godkjenning

Årsaken kan også være at når studenten leverer inn oppgaven må det aktivt godkjennes at den kan publiseres på nett. Om studenten ikke signerer avtalen, blir ikke oppgaven publisert.

Når oppgaven skal leveres inn, blir studenten bedt om å skrive under på at NTNU får en vederlagsfri, ikke-eksklusiv rett til å gjøre forfatterens masteroppgave/hovedoppgave elektronisk tilgjengelig på internett. I samme avtale kan studenten legge inn en tidsbegrensning for når oppgaven kan publiseres. Det er helt opp til studenten hvor lang begrensningen skal være.