Krever livsløpstandard på nye hybler

- Jo tettere vi kan bygge, jo billigere blir det for studentene. De nye kravene gjør det vanskelig for oss å bygge mye og smart, sier Gunnhild Foss Heggem, konsernstyreleder i Samskipnaden i Trondheim (SiT). Hun er sterkt kritisk til de nye kravene om at alle hybler skal ha livsløpsstandard.

- Studentboliger er ikke ment å være livsløpsboliger – dette er boliger man bare skal bo i en kort periode. Og SiT har allerede i dag for mange hybler tilpasset funksjonshemming, sier Heggem.

SiT har i dag sju beboere som bruker rullestol, og hele 600 boenheter tilgjengelige i følge de nye byggeforskriftene (se faktaboks).

Nye krav sprenger kostnadsgrensene

Nasjonalt ønsker samskipnadene nå egne regler for studentboligbygging. De nye reglene, Tek 10, vil føre til en fordyring på opptil 30-40 prosent. En tredjedel av dette vil være på grunn av krav om at alle boliger må være ”tilgjengelige”, i andre sammenhenger kalt livsløpsstandard.

- Studentene ønsker å bo sentrumsnært. Da har vi begrenset med areal. Skal vi bygge livsløpsstandard blir det større, færre og dyrere hybler, sier Heggem.

I dag får Samskipnadene 700 000 kroner pr hybel fra Kunnskapsdepartementet. Med de siste årenes økte byggekostnader er denne rammen allerede sprengt.

Handikaphybler står tomme

Samskipnaden i Trondheim har i flere år fokusert på å gjøre sine hybler tilgjengelige. De siste årenes nye prosjekter har inkludert heiser, besøkstoalett for rullestol og tilgjengelighet i leiligheter ment for to eller flere personer. Hybler som ikke er spesielt tilrettelagt for funksjonshemming får såkalt besøksstandard. På nyåpnede Tekonbyen finnes det for eksempel besøkstoalett med snu-standard for rullestol i hver etasje. De små hyblene har for små bad og for lite areal til at en rullestolbruker kan bo der, men venner i stol kan fint komme inn på hybelen og snu seg rundt – og besøke toalettene i gangen.

Dessuten er det bygget tolv parleiligheter, hvor badet er stort og med rullestolsirkel. Ingen av disse beboes i dag av rullestolbrukere.

Har for mange tilpassede hybler

Også nasjonalt finner man samme bilde: I rapporten fra Studentsamskipnadene står det at ”De fleste Studentsamskipnadene har i dag langt flere godt tilrettelagte boliger til studenter med funksjonshemming enn det som er behovet på det enkelte lærested, det vil si at det er en overkapasitet i forhold til behov”.

Samskipnadene mener dermed at det ikke er nødvendig å bygge alle hybler etter kravene til universell utforming, og ønsker et regelverk tilpasset studentboligbygging.

- Bør ikke få eget regelverk

Arne Lein, forbundsleder i Norges handikapforbund, holder fram som et viktig prinsipp at det som bygges er universelt utformede boliger.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor Samskipnadene skal få egne byggeforskrifter. VI vil ikke anbefale noen å bygge etter dårligere standard, sier Lein.

Der leiligheten som bygges skal fylle alle behov (kjøkken, toalett, stue og soverom), må man bygge etter Tek 10s prinsipp om universell utforming, mener han. Om deler av hybelens funksjon er lagt til fellesareal, for eksempel med delt kjøkken, bør samskipnadene forholde seg til den såkalte ”hotellstandarden”. Plan- og bygningsloven krever at minst ti prosent av rommene på hotellene skal være tilpasset bevegelses- og orienteringshemmede.

Ifølge beregninger gjort av handikapforbundet, er det ikke dyrere å bygge små leiligheter som er universelt utformede.

- Dette handler om planløsning, sier Lein.

- Godt nok, sier Samskipnaden

Samskipnaden i Trondheim er ikke helt enig. De mener små hybler med tilgjengelig standard vil få dårligere utforming.

- Spørsmålet er kanskje hva som er godt nok totalt sett, sier Bård K. Flem, eiendomssjef i SiT. Han mener SiT aldri har avvist en student med funksjonshemming, og at alle har fått tilpassede boenheter etter sitt behov. For enkeltpersoner vil SiT strekke seg langt – de har bygget egne treningsrom, handikap-kjøkken og tilpasset boenhet til en som er liggende og pleietrengende.

Flem er opptatt av at kravene ikke nødvendigvis trenger å gjelde alle hybler, så lenge alle på sikt blir tilgjengelige for besøk, enten du sitter i rullestol, er blind eller døv.

Dyrere pris = dyrere leie

Nyåpnede Teknobyen har for eksempel 92 små hybler som ikke er bygget i henhold til den nye byggeforskriftens (Tek 10) krav til tilgjengelighet - men som like fullt har besøksstandard. Han mener regelverket bør sikre besøkende, og ikke overprodusere leiligheter tilpasset spesielle grupper.

- Vi må bruke kronene vi investerer på en rasjonell måte. Den etiske diskusjonen er om en hybel med besøkstoalett i gangen er ”diskriminerende”. Vi mener disse hyblene er såpass bra at vi kan bruke pengene vi sparer her på å tilrettelegge for de som virkelig trenger det, sier Flem.

Om de 92 hyblene skulle hatt 4 kvadratmeter bad i stedet for de nåværende 1,9, ville det økt arealet med totalt 370 kvadratmeter. For å innpasse hyblene iforhold til byggets bæresystem måtte selve hybelen dessuten blitt 2 kvadrat større.

- Da ville 25 hybler gått tapt. Enhetsprisen ville gått opp, og dermed også husleien. Eller – fordi vi har strenge kostnadsrammer fra departementet – bygget ville ikke blitt noe av i det hele tatt, sier Flem.

Presset i alle prosjekter

Kunnskapsdepartementet (KD) økte i 2009 kostnadsrammen for studentboliger fra 600 000 til 700 000 kroner, for å demme opp for økte krav til tilgjengelighet og energieffektivitet.

- Dette er spist opp av prisøkning og Tek 10, sier Flem.

– Vi jobber hele tiden helt opp i mot kostnadsrammen, som er presset i alle prosjektene vi har.

- Med de nye kravene blir det vanskelig å holde seg innenfor kostnadsrammen, sier SiTs konsernstyreleder Heggem, og legger til: - Det har heller ikke kommet signaler fra KD om økt tilskudd eller at kostnadsrammen skal endres.

I november skal saken opp i Samskipnadsrådet.