Signalgult og sosialt

Studentsamskipnaden i Trondheim mener unge har bedre av å bo sammen med andre, enn alene på hybel. Derfor bygget de Teknobyen Studentboliger, der det blir umulig å styre unna sosialt samvær.

Publisert Sist oppdatert
Motstrøms. - Vi tenker at unge mennesker har godt av å bo sammen. Vi vil at færrest mulig skal sitte alene på hybelen, sier SiTs boligsjef Synnøve Hammer.
Huset mitt. Om kort tid skal kjøkkenbenken utstyres med krydderurter i potter og presskanner for kaffe.
Fargekoder. Åtte kjøkkensoner i hver sin farge, 14-15 brukere på hver.
Matbokser. 116 kjøleskap med lås snart klare til bruk.
Forsinket. Ikke alt er ferdig til studentene kommer, blant annet gjenstår noe arbeid på takterassen.
Nyskaping. I Klæbuveien ligger landets mest spesielle studentbolig.

Vinnerutkastet “MY SPACE” fra den europeiske arkitektkonkurransen Europan9 i 2007 virkeliggjøres nå til landets mest spesielle studentbolig. Om et par uker skal 116 nye beboere tråkke seg opp de signalgule trappetrinnene og inn i splitter nye krypin fordelt over seks etasjer.

116 kjøleskap

Husets hjerte ligger i andre etasje. Her ligger det mye omtale felleskjøkkenet og et fellesareal som strekker seg over 220 kvadratmeter. Store glassflater vender ut mot en romslig sørvendt terasse. Kjøkkenet er fullt utstyrt med 116 kjøleskap, åtte arbeids- og kokesoner med egne farger, og to skuffer til hver beboer for oppbevaring av tørrmat.

Boligsjef i SiT, Synnøve Hammer, legger ikke skjul på at det er et prestisjeprosjekt. Med unntak av ett, noe mindre kompleks i Australia finnes ikke maken til studentboligkonsept noe sted. Fallgrubene er mange, men Hammer er ikke i tvil om at de vil lykkes. De har gått gjennom grundige konsekvensanalyser og mulige scenarier for hva som kan gå galt.

- Jeg føler meg sikker på at dette blir vellykket, sier hun, og mener at nøkkelen ligger i å legge ansvar på beboerne slik at hver enkelt føler et eierskap til boligen.

Skal forme selv

Et beboerutvalg skal ha hovedansvaret og overordnet oppsyn. Det skal lages turnuser for generelt renhold, men hver fargegruppe har ansvar for å holde orden på sin kjøkkenstasjon.

- Den største utfordringen blir vel å holde kjøkkenarealet rent, sier Hammer, og viser frem stasjoner for kildesortering og sjakten med avsug for restavfall.

SiT har bedt alle ta med seg bøker og spill som kan plasseres i fellesrommet. Her kommer det lydanlegg og prosjektor for filmvisninger, men det store rommet vil ikke være fiks ferdig møblert når folk flytter inn. Studentene skal selv skal være med og gjøre det til “sitt”. SiT har kontakt med Fretex om en mulig bytteavtale, og møblering med gjenbruk passer også inn i miljøprofilen huset har.

Det er allerede flere som har meldt seg til å være med i beboerutvalget. SiT vil tilby kurs for dem, både i førstehjelp og konflikthåndtering.

- Vi vil følge beboerne og huset tett den første tiden, lover Hammer.

Stimulerer til felleskap

En solgul benkeplate vender ut mot Klæbuveien. En håndverker har vaglet seg på den mens han nyter lunsjen sin. Om kort tid skal den utstyres med krydderurter i potter og presskanner. SiT vil at rommet skal innby til matlaging og sosialt bomiljø. De ønsker å skape “her-bor-vi”-følelsen. På spørsmål om hvorfor de gikk inn for et såpass spesielt konsept, svarer boligsjefen at de vil bygge noe, der folk ikke kan unngå å være sammen med andre.

- Vi er litt “Kjerringa mot strømmen” i samskipnadsverdenen, sier hun.

- Vi tenker at unge mennesker har godt av å bo sammen. Der andre bygger separate leiligheter med egne kjøkken og bad, vil vi stimulere til fellesskap. Vi vil at færrest mulig skal sitte alene på hybelen, sier SiTs boligsjef.

Variert miks

Det er en kjensgjerning at stadig flere unge sliter psykisk. Det digitale samfunnet skyver mange inn i en digital venneverden. SiT bygger hus der studenter ikke kan unngå å være sammen med andre. Halvparten av de nye beboerne er førsteårsstudenter, resten har fartstid som studenter. De kommer fra samtlige læresteder, og i tildelingen har SiT lagt vekt på å få en variert miks av fagretninger. De har også drevet bevisst rekruttering av en del studenter som er aktive på Samfundet.

Dyrt for mange

Så langt har ingen internasjonale studenter adresse i Klæbuveien 52. Årsaken til det er prisnivået. En enkelthybel på 13 kvadratmeter koster 4300 kroner i måneden, pluss 200 kroner i strøm. De 12 parleilighetene er på 28 kvadratmeter, har dobbel strømkostnad, og koster 7200 kroner i måneden.

Å bygge nytt er dyrt, og det mangler ikke på press på å få staten til å øke tilskuddene til studenthyblene. Når Teknobyen åpner dørene har SiT leiekontrakter på 5503 hybelenheter. Dette gir en dekningsgrad rundt 14 prosent, mens SiTs mål er 20 prosent.

2500 på venteliste

Bare 450 av de rundt 7000 nye studentene som kommer til Trondheim i høst får bolig hos SiT. Per i dag har selskapet 2500 studenter på ventelister.

Forholdet mellom antallet studenter som strømmer til og antallet ledige boliger er en flaskehals hver høst i Trondheim. Slik blir det i år også, før det løser seg ut på høsten. Nytt tiltak i år er at SiT tar i bruk det tidligere sykehjemmet på Persaunet.

Her blir det senger - de fleste i dobbeltrom - til 161 studenter fra EU/EØS-land, som kun skal studere i byen i ett semester, Fra studiestart kan i tillegg 150 studenter få tak over hodet i sovesal her, mens de leter etter permanent bolig.

I Teknobyen Studentboliger jobber håndverkere på spreng for å få bygget ferdig. Byggejobben har vært komplisert, endringer er gjort underveis, og arbeidet er blitt noe forsinket.

- Det har vært en utfordrende og spennende.Vi har samarbeidet tett med de spanske arkitektene under hele prosessen, sier Synnøve Hammer.

Hun medgir at hun er spent på mange ting. Blant annet på hvordan den signalgule fargen arkitektene har insistert på å kle trappetrinn, trapperom og gulv med, vil oppføre seg over lengre tids tøff bruk.