Studentene vraker ferdigmat og vil helst ha suppe og salat

Fårikål er ut. Suppe og salat er kjempepopulært. UA har undersøkt studentenes spisevaner før og nå.

Spiser sunt: Studentene Elella Daba og Kristian Solheim skeier ut med salat til lunsj.
Publisert Sist oppdatert
Kafésjef Snorre Simonsen i SiT forteller at studentene blir mer og mer opptatt av helse og sunn mat.
Tatt på fersken med vafler? - Jeg spiser som regel sunnere mat enn dette til lunsj, forsikrer Erling Søyland. Her sammen med Ingrid Løvendahl Berg, som også liker at det er lett å velge seg sunn kantinemat.

- Studentene blir mer og mer opptatt av helse og sunn mat, og de følger veldig med på trendene og det som mediene fokuserer på, sier kafésjef Snorre Simonsen.

Han bør vite hva han snakker om. I 15 år har han arbeidet hos Studentsamskipnaden i Trondheim, og har ansvaret for menyutviklinga til SiTs kafeer og spisesteder. Basert på tilbakemeldinger og ønsker fra studentene, justerer han menyen og sørger for at den er tidsriktig.

Nå har Simonsen følgende gode nyhet til alle dem som er opptatt av kosthold og ernæring: Studentene vil ha sunn mat.

Sunne studenter spiser salat

- Salatbufféene våre går det mye av. Den suppa vi serverer er også veldig populær. På alle våre kantiner har vi dagens suppe med gode råvarer, forteller han.

Og når studentene etterspør sunnere mat, setter det sitt preg på menyen. Denne uka, for eksempel, kan studentene få servert dampet laks med syrlig salat og pisket rømme. Vegetarianerne er heller ikke oversett: På menyen har vi en vegetarrett, som denne gangen er pasta bolognese med salat.

- For fire år siden startet vi å lage mat helt fra bunnen av. Før det var det en periode da det først og fremst handlet om pris, og vi serverte så billig mat som mulig. Det gikk på bekostning av kvaliteten. Derfor bestemte vi oss for å lage næringsrik mat fra bunnen av og har kuttet ut så mye som mulig av halvfabrikata, forteller Simonsen.

Fårikål ble en flopp

- Er det noen matretter som dere serverte for 5 eller 10 år siden, som ikke er populært blant studentene i dag?

- Fårikål, svarer kafésjefen kontant.

- For 10 år siden gikk det an å servere fårikål. Vi prøvde i fjor, men det slo ikke an i det hele tatt. De mer tradisjonelle rettene er ikke så populære lenger. Studentene vil ha lette salater i stedet. Fårikål tenker de på som tungt og solid, så slik mat er ikke særlig trendy nå.

Men én middagsrett går aldri av moten. Simonsen opplyser at fiskegrateng var populær for 10 år siden og er like populær i dag.

Salat framfor pizza

I Hangaren på Gløshaugen er det fullt av både studenter og ansatte da UA stikker innom i lunsjen. Noen studenter leser for harde livet, mens andre prater. Noen spiser medbrakt matpakke og noen forsyner seg av kantinematen.

Elella Daba studerer bioteknologi og Kristian Solheim går på Energi og miljø. Begge gjør dype innhogg i salatbufféen. Solheim skynder seg å skyve unna colaflaska når UA forteller hva ærendet vårt er.

- Jeg valgte salat i dag siden Elella ville ha det. Siden vi skal spise sammen, velger jeg det samme som henne, sier Solheim.

Daba forteller at hun stort sett har med seg niste, men foretrekker salat når hun skal kjøpe mat.

- Hangaren har god mat og salaten er best, sier hun.

Grandiosa? Nei.

- Er det bare en myte at studentene spiser grandiosa så det tyter ut av ørene på dem?

- Jeg spiser ikke grandiosa i det hele tatt, bedyrer Daba. Det er kjempeviktig både å lage og spise sunn mat. Men nå høres jeg veldig politisk korrekt ut, ler hun.

- Mange spiser grandiosa fordi de har dårlig tid. Det er travelt å være student og det skjer mye hele tida. Da er det lett å ty til slik mat, sier Solheim.

Forrige ukes oppslag om at rødt kjøtt er kreftfremkallende, tar de med en stor klype salt. Litt rødt kjøtt er bra for oss, mener de. Og dessuten synes de overskriftene i media er så voldsomme at de tror ikke på dem.

LES OGSÅ: Knask eller knep om pølser og bacon

Hm...Vafler til lunsj?

Arkitektstudent Erling Søyland har tatt med seg egen niste i dag. Han gomler medbrakte vafler. Ved siden av ham står det ei flaske med vann.

- At jeg har med meg vafler i matpakka, er høyst uvanlig. Jeg er faktisk så gammeldags at jeg baker og spiser hjembakt brød, forsikrer han.

Han sitter sammen med Ingrid Løvendahl Berg, som skal bli byggingeniør. Hun skryter av kantinematen.

- Jeg er opptatt av hva jeg spiser og at maten skal gi meg nok energi gjennom dagen. Her selges det lite usunn mat. Det er ikke mye pizza og burger å få kjøpt her, det er ordentlig mat som serveres, sier hun.

Heller ikke Søyland og Berg har latt seg skremme av forrige ukes kreftoppslag.

- Det er lite dokumentert det som står i avisene. Jeg spiser ikke kjøtt sju dager i uka, men av og til. Da går det bra, sier Berg.

- I løpet av ti år meldes det at de fleste matvarene er kreftfremkallende. Ser man på de underliggende tallene, er faren for kreft forsvinnende liten. Alt med måte er en fornuftig leveregel. Til og med paprika var jo kreftfremkallende for noen år siden, sukker Søyland.

Begge kjenner seg igjen når UA forteller at studentene i økende grad etterspør sunn mat.

- Ja, det er nok en trend. Jeg har ikke et usunt kosthold, men samtidig skal det være lettvint. Derfor blir det til at jeg spiser mye brødmat, sier Erling Søyland.

Men i dag smakte det altså godt med vafler til lunsj.

Vil ikke kaste mat

Kafésjef Simonsen understreker at studentene ikke er en homogen gruppe når det handler om mat. Noen vil at maten skal være billigst mulig. Noen er opptatt av verdier og foretrekker økologisk mat. En del er vegetarianere og forventer at de også skal ha et variert tilbud i kantinene. Én gruppe har allergier, noe det også må tas hensyn til.

- Som du skjønner, å sette sammen en meny er litt av et lappeteppe, ler Simonsen.

Han forteller at akkurat nå er det to trender som gjelder: «Street food» og «Kutt gourmet».

- Nå vurderer vi å satse på Kutt gourmet, akkurat som de har gjort på Blindern. Leverandørene kommer med råvarer som snart går ut på dato. Det gjør det mulig å lage middager til en svært billig penge for studentene. Studentene er veldig opptatt av at vi ikke skal kaste mat, sier han.

- Og «Street food» - hva er det?

- Dette er enklere mat som studentene kan ta med seg når de er i farta, eller spise på stedet. Maten er gjerne inspirert av smaker fra andre land, for eksempel Mexico. Råvarene ligger framme og vi kan lage maten i full fart.

Heller ikke Snorre Simonsen har inntrykk av at studentene har latt seg påvirke av oppslagene om faren ved å spise rødt kjøtt. I hvert fall har ikke Studentsamskipnaden fått noen tilbakemeldinger fra studentene på dette.

- Det kan ha sammenheng med at vi serverer mye fisk og kylling, og lite bacon, sier han.

LES OGSÅ: Studenter på irrgrønn diett