Den unike sameavdelinga på muséet på Sverresborg

Vi er nå inne i den store samejubileumsuka i 2017, og da bør vi trøndere være stole over at vårt store og vakre folkemuseum på Sverresborg også har en samisk avdeling, som ble realisert i perioden 1933-35 under ledelse av Ingvar Klingenberg og Sigurd Tiller.

Det første samiske huset som ble satt opp på Sverresborg var et stabbur med navnet Njælla fra Langvatnet i Verran. Det ble plassert rett oppunder Sionborgen i 1933. I 1934 og 1935 kom det på plass ei samisk sommerkoie fra Majavatn på Helgeland og en vintergamme fra Elgå ved Femunden nær Røros.

Hele denne unike byggeprosessen på Sverresborg ble avslutta med et samestabbur fra Bjørnheia i Ytre Namdal. Dermed var den sørsamiske befolkningen i Trøndelag representert fra fjellområdet ved Røros i sør til Helgeland i nord. Kystsamene var symbolsk til stede gjennom stabburene fra Verran og Ytre Namdal.

I en nasjonal sammenheng er denne sameavdelinga unik fordi den er knytta til et norsk folkemuseum i nasjonsbyggingsperioden.

Avisa «NIDAROS» hadde i 1935 følgende artikkel om den kommende sameavdelinga på Sverresborg: «Reising av sameleiren ved Sverresborg er nu i full gang, og om en halvannen uke vil det hele stå klart til å ta mot samefamilien og de 8 reinsdyr som rykker inn på kong Sverres borg omkring midten av måneden. Det er et morsomt hus De lager, bemerker en av Nidaros medarbeidere i går til byggmesteren Mathias Mortenson fra Femund, som nettopp holdt på å legge torvene omkring røkhullet på den første jordgammen:

«-Ja det er nu litt anderledes enn dere i Trondheim er vant, men akkurat som denne er gammene vi bor i på fjellet om sommeren. Nu skal jeg «bare» den innvendig, det vil si legge et tykt barlag på gulvet, og til natten håper jeg å sove i gammen, for nu er jeg lei av disse sengene». (Kilde: Nidaros 3. juli 1935)

Mortenson forteller videre at så snart sommergammen er ferdig, så skal han begynne å lage vintergammen. «Denne får plass straks bortenfor og skiller sig ut fra sommergammen ved at den blir forsynt med en gang foran, men ellers består jo også den av strenger og gresstorv. Sommergammen som nu er ferdig, er kommet fra Majavatn, mens vintergammen har tilhørt Mortenson og er flyttet fra Femundstraktene.» (Kilde: Nidaros 3. juli 1935)

Det er, som nevnt, nokså unikt at Sverresborg, Trøndelag folke-museum, fikk en egen samisk avdeling allerede i 1935. Dette er det eldste samiske museet i Norge. Det nasjonale norske folkemuseet på Bygdøy fikk en egen samisk utstilling først i 1951. De samisk etnografiske samlingene fra 1857 ble også da overført til Bygdøy fra Universitetet i Oslo.

Da den unike samiske avdeling ble åpna på Sverresborg i 1935, fungerte Sigurd Tiller som faglig leder. Som praktisk ingeniør ble han formelt ansatt som vaktmester på folkemuseet i oktober 1930, men han kom raskt til å fungere som daglig leder da den aktive bestyreren på Sverresborg Wilhelm Lund døde på en skitur i 1931.

Sigurd Tiller fortalte under en fortrolig samtale tidlig på 1970-tallet at en samisk avdeling på Sverresborg var ønsket kort tid etter det viktige samiske møtet ble holdt på et loftsrom i Metodistkirka anno 1917. På den tid disponerte imidlertid Trøndelag folkemuseum bare 20 mål som kunne brukes til å gjenreise bevaringsverdige bygninger på. Dette området lå under livsfesteplassen Svarsberget ved Pustbakken, som ble Folkemuseets tomtegrunn fra og med 1914.

Kildene viser tydelig at både styreleder for Trøndelag folkemuseum Ingvar Klingenberg og dagansvarlig Sigurd Tiller kjørte løpet sammen fram mot en samisk avdeling på Sverresborg.

En kan vel i ettertid hevde at den plassering som sameavdelinga fikk på 1930-tallet, ikke var noen god løsning, men vi må sette dette inn i en historisk kontekst. Det var altså planlagt at det skulle være rein i området slik at gammene kunne settes inn i en historisk kontekst. Sigurd Tiller var så ivrig når det gjaldt rein på Sverresborg at han også var interessert i å bruke sin egen gård på Nerskogen for oppaling av rein. Tiller hadde også som daglig leder på Sverresborg rett til å bruke ledig jord på Svarsberget gård til beite for husdyr. Han så for seg en liten flokk rein på Sverresborg både sommer og vinter. Det var derfor viktig å få sameavdelinga innenfor et område som kunne gjerdes inn.

I Sigurd Tillers tid som daglig leder for Trøndelag folkemuseum ble den disponible grunnen for museet økt til et inngjerdet område på ca. 140 mål. Hele dette området ble imidlertid først gjerda inn som museumsområde da Trondheim kommune på 1960-tallet begynte å reise boliger i grenseområdet.

Dyrborgskogen skulle imidlertid være et unntak for en slik inngjerding. Dette område ble overdratt til Sverresborg fra Trondheim kommune alt i 1914. Her skulle det være gratis adgang for byens borgere.

I Tillers periode fikk Folkemuseet imidlertid lov til å gjenreise to seterbuer i Dyrborgskogen uten å gjerde dem inn. Dette ble ingen vellykket løsning fordi det ble mye festing og støy rundt de gamle setrene. På 1950-tallet ble det satt fyr på det ene seterbygget. Det andre huset ble også noe skadd av festfolk og måtte rives Dermed var begge seterbyggene borte for alltid.

Jeg synes personlig at Sverresborg – Trøndelag folkemuseum i dag burde få lov til å legge en samlet samisk avdeling til Dyrborgskogen der de to setrene lå fram til 1950-tallet. Folkemuseet er jo også i gang med å restaurere den samiske avdelinga fra 1930-tallet. En inn-gjerding av en ny samisk avdeling i Dyrborgskogen må imidlertid ikke avbryte den flotte stien som går mellom denne folkeparken og museumsområdet i dag. Det må kunne lages ei bru over eller en gangsti under denne vegen.