Ingen hestehandel når det pågår et folkemord

I Universitetsavisa 20. mai skriver sjefredaktør Tore Oksholen at det «kan være en god idé for norske universitetsledere å områ seg», og at de gjerne kan «vurdere muligheten for å være pådriver» for en akademisk boikott av Israel. Det er et viktig signal. Vi, Palestinaaktivister ved NTNU, ønsker velkommen ethvert steg i retning av ansvar og handling for å stanse folkemordet på Gaza. 

Men i samme innlegg antydes det at en eventuell boikott kan byttes mot at aktivister slutter å kreve frysning av samarbeid med Kongsberg Gruppen. Dette er ikke bare en feilslutning – det er et prinsipielt uakseptabelt forslag. Det reduserer moralske og etiske krav til forhandlingskort i et politisk spill. Slike hestehandler kan ikke aksepteres.

Oksholen skriver: «Det er lov å komme til en ny konklusjon». Det er vi helt enige i. Men det gjelder også dem som fortsatt forsvarer NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen – på tross av veldokumentert og ubestridelig informasjon om at Kongsberg-våpen brukes i Gaza. Våpnene dreper sivile og bidrar til ødeleggelsen av palestinernes grunnleggende rettigheter – inkludert retten til utdanning. Dette er ikke en detalj i en større debatt. Det er selve kjernen.

Tida er inne for å overveie akademisk boikott av Israel

Det er uklart hva som ligger bak Oksholens forslag. Kanskje tester han terrenget på vegne av Rektoratet – for å se hvor langt aktivistene er villige til å gå i å «kompromisse»?

Uansett intensjon: å tilby støtte til ett krav mot at aktivistene gir slipp på et annet, er ikke akseptabelt. Alle kravene bygger på samme prinsipp: Universitetet skal ikke bidra til, tjene på, støtte, bidrar til eller legitimere folkemord.

Oksholen ber aktivistene om å «foreta en kritisk gjennomgang av mål og midler». Men burde ikke NTNU-styre heller foreta en kritisk gjennomgang av sine egne verdier og praksiser? Hvordan kan samarbeid med våpenindustri – som Kongsberg Gruppen – forenes med et universitet som hevder å stå for akademisk frihet?

Studentene fortjener å bli hørt av NTNUs styre

Vi husker presset som ble utøvd mot tidligere rektor Anne Borg, etter at to forskere utfordret en industrifinansiert rapport. Hva da med presset fra en militærindustri med milliardkontrakter og tette forbindelser til staten? Akademisk frihet overlever ikke i skyggen av våpenøkonomien. 

Kravene til aktvistene er ikke isolerte. Det handler ikke bare om Kongsberg. Det handler ikke bare om Israel. Det handler om å ansvarliggjøre universitetet – et av samfunnets viktigste institusjoner – i møte med apartheid, okkupasjon, kolonisering og folkerettsbrudd.

Oksholen kaller aktivistenes handlinger – som å ta seg inn i rektoratets kontor – for «usympatisk oppførsel». Men han nevner ikke bakgrunnen: NTNU-ledelsen har i månedsvis avvist, ignorert og utsatt saken. På møtet med rektor Tor Grande i februar i år ble det klart: Kongsberg-samarbeidet står fast. Horizon-samarbeidet med israelske institusjoner skulle fortsette uavhengig av utviklingen. Alle kanaler var i praksis stengt – bortsett fra den til nøytral småprat. Når det ikke lenger finnes åpne, demokratiske veier til endring, blir andre former for aksjoner inklusiv sivil ulydighet et legitimt virkemiddel. Ikke som provokasjon – men som påminnelse om at det finnes andre former for dialog enn nøytral småprat.

FNs nødhjelpssjef advarte nylig om at 14 000 spedbarn risikerer å dø i Gaza de neste dagene. Statsledere fra Storbritannia, Frankrike og Canada sier det menneskelige lidelsesnivået i Gaza er uutholdelig. Likevel er det aktvistene som anklages for å gå for langt? Når hele familier utslettes i ett enkelt angrep, blir spørsmålet ikke om aktvistene går for langt – men om de går langt nok. 

Oksholen skriver at å avslutte alt samarbeid med Kongsberg Gruppen «i dagens situasjon med et Russland på krigsstien» er å «flytte inn i et alternativt univers». For det første minner vi om at aktivistene krever å fryse samarbeidet med Kongsberg Gruppen inntil Kongsberg Gruppen slutter å selge våpen til Israel direkte eller indirekte. Vi understrekker også at det er Kongsberg Gruppens bidrag til Israels krigsmaskineri – som er uutholdelig og uholdbar. At Russland utgjør en trussel fritar oss ikke for ansvar andre steder.

Å fryse samarbeidet med Kongsberg og å boikotte israelske institusjoner er ikke forhandlingsbare krav. De er begge nødvendige, moralsk presserende og fullt forenlige med universitetenes samfunnsansvar.