Aasland om Fulbright: - Om nødvendig tar vi regningen

Sist fredag sa Fulbright Norges direktør, Curt Rice, til UA at han frykter for ordningens framtid. 

- Fulbright-systemet er i ferd med å bryte sammen, sa Rice.

Bakgrunnen er ifølge Fulbright-direktøren av 1 av 3 fulbright-stipender gitt til amerikanske statsborgere er kansellert av amerikansk UD. For europeiske søsterorganisasjoner ligger andelen på omkring 20.

USAs State Department – Utenriksdepartementet – innførte en ordning som skal garantere at tildelingene er i «compliance with Executive Order» - i overensstemmelse med Trump-administrasjonens forordninger. Ingen tildelinger til alt som samles i akronym et DEI, heller ikke til svartelistede forskningsfelt, som klimaforskning og kjønnsforskning.

Aasland: - Vi tar regningen

Nå sier norske myndigheter at de amerikanske forskerne skal få komme til Norge med full økonomisk støtte. Om nødvendig tar Norge regningen.

– Vi har bedt direktøren i Fulbright Norge om å finne en løsning for å finansiere alle de 17 som opprinnelig ble innstilt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til Aftenposten (bak betalingsmur).

I likhet med Rice som kom til Norge på Fulbright-stipend, er Aasland er en av 4000 norske akademikere som siden 1949 har vært i USA med støtte fra Fulbright-programmet. 

Norge har tatt imot 2000 amerikanere.

Aasland håper fremdeles at det kan løse seg innenfor Fulbright-programmet, som hun ser på som viktig for det norsk-amerikanske samarbeidet. Til Aftenposten sier hun at om nødvendig tar Norge regningen.

Aasland sier videre til Aftenposten at det må oppklares hvordan beslutningene skal foregå fremover, slik at Norge og USA kan ha et Fulbright-samarbeid som er mer forutsigbart enn det har vært i år.

– Det er skapt stor usikkerhet, noe som er veldig uheldig, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

- De har mislyktes i å ivareta den akademiske friheten

I over 75 år har det vært slik at hverken det norske eller det amerikanske utenriksdepartementet har blandet seg inn i hvem som får støtte. 

Ifølge Fulbrights egne statutter skal Fulbright ved det internasjonale styret ha full akademisk frihet til å velge ut hvem som får nyte godt av stipender. I praksis vil det si de respektive landenes nasjonale kommisjoner.

I statuttene heter det: “all recipients of Fulbright academic exchange grants will have full academic freedom … and no grant made by the Board may be revoked or diminished on account of the political views expressed by the recipient … It is the policy of the Board to ensure that the academic freedoms of all persons receiving grants are protected.”

Dette synes nå å ha brutt sammen.

- Dette innebærer at det internasjonale styret i Fulbright har mislyktes å ivareta organisasjonens akademiske frihet, slår Rice fast overfor Universitetsavisa.

- Min største frykt? At de skal lykkes i å skape en anti-intellektuell kultur.