I dag må postdoktoren og studenten ved NTNU møte i retten: - Vi har ikke gjort noe galt
Kristiina Visakorpi og Lena Mair skapte overskrifter da de forsøkte å lime seg fast til Skrik. Nå må de møte i retten.
Kristiina Visakorpi fra Finland og Lena Mair fra Tyskland er henholdsvis postdoktor og student ved NTNU. De er også klimaaktivister.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I dag torsdag skal Kristiina Visakorpi og Lena Mair møte i Oslo tingrett. Postdoktoren og studenten ved NTNU ble ilagt bøter på henholdsvis 24.500 kroner eller 24 dager i fengsel. Den andre kvinnens bot er på 16.000 kroner eller 16 dager i fengsel. De har de nektet å betale.
Bøtene ble de ilagt for to ulike klimaaksjoner. Den mest høyprofilerte av dem var Skrik-aksjonen, der de forsøkte å lime seg fast til Munch-maleriet for å protestere mot klimaødeleggelse. I tillegg stoppet de tungtransport i protest mot oljevirksomhet.
Mener det de gjør er ulovlig, men moralsk riktig
Universitetsavisa snakket med Visakorpi og Mair i november i fjor, en uke etter de gjennomførte aksjonen på Nasjonalmuseet.
- Det er ikke så mye som har skjedd fra myndighetenes side siden da. Det var et par måneder siden fikk en bot for Skrik-aksjonen og aksjonen der vi stoppet oljetransportene. Vi begge har nektet å betale boten, derfor blir vi kalt inn nå, forklarer Visakorpi.
- Hvorfor nekter dere å betale boten?
- Simpelthen fordi vi ikke mener vi er skyldig. De ekte forbryterne her er staten, som ikke gjør noe med klimakrisen og selskapene som fortsetter å utvinne fossilt brennstoff, mens det ødelegger planeten, forklarer Lena Mair.
Skrik kom uskadd fra hendelsen, men limrester måtte fjernes fra veggene. Kvinnene ble siktet for å ha forsøkt å skade en gjenstand tilhørende en annen. I sammenheng med aksjonen mot tungtransport i sammenheng med oljeutvinning ble de siktet for å blant annet ikke ha rettet seg etter pålegg fra politiet og ordensforstyrrelse.
Selv om det de gjør er ulovlig, mener de to at de moralsk sett står på riktig side av historien.
- For oss er dette en ny plattform som vi kan bruke til å ta opp det moralske spørsmålet. Lover kan endres, kvinner kunne ikke stemme eller ta utdanning, men noen gikk før meg og brøt loven og drev med sivil ulydighet, så jeg fikk de mulighetene, sier Mair.
Vil ikke gå i fengsel, men ikke villig til å betale en bot
Visakorpi forteller at de fikk føringer i forkant om at de ikke trenger å overbevise om at klimaendringer er reelle.
- Vi fikk beskjed om at vi kan anta at alle i retten vet at klimaendringene skjer og at det ikke er noe vi trenger å overbevise om. Om det stemmer og det er vi som står for retten og ikke forurenserne så mener jeg det har skjedd en alvorlig misforståelse, mener hun.
De sier at de fortsatt håper at de kan overbevise retten om sin uskyld, selv om de ikke bestrider handlingene de er anklagd for. Om de skulle bli funnet skyldig planlegger de å fortsette å anke saken videre så langt de kan. Mest sannsynlig antar de at utfallet vil bli at boten enten vil gå opp eller ned. Fengsel vil eventuelt være maksimum, men de tror ikke de vil bli pålagt det.
- Er dere villig til å gå i fengsel for saken?
- Jeg vil ikke si jeg er villig, det er jo selvsagt ikke noe som man vil. Samtidig er jeg heller ikke villig til å betale en bot, når jeg mener vi ikke har gjort noe galt. Om vi skulle bli satt i fengsel er det ikke så mye vi kan gjøre med det, men jeg mener jo det vil være staten som gjør en stor feil, sier Mair.
Ulike oppfatninger blant studenter og ansatte
Da Universitetsavisa snakket med Visakorpi umiddelbart etter protesten på Nasjonalmuseet sa de at de fikk støtte fra mange kollegaer og medstudenter ved NTNU. På den andre siden var det flere blant UAs lesere ved universitetet som stilte seg kritisk til demonstrasjonsformen. Debatten gikk også i UAs meningsspalter. Mange sier de støtter saken, men mener midlene kun virker kontraproduktivt. De sier det uansett er noe som i liten grad påvirker det daglige livet på campus.
- Det kan komme opp i samtaler, men når jeg snakker med kollegaer er det som regel om andre ting enn det her. De som faktisk kommer opp til meg å sier noe om det er som regel støttende, men jeg vet jo selvsagt at det er mange der ute som er uenig, sier Visakorpi.
Mair sier hun har opplevd ulike holdninger blant studentene.
- Det er heller ikke noe jeg snakker enormt mye om, men jeg opplever både de som støtter aksjonene og de som mener det skader saken. Jeg har en venn som studerer kunst som synes museumsaksjonen ikke var riktig, nå får han ikke lenger a med tegneblokk når han går på museum, men om det er offeret er det kanskje ikke så ille. Jeg har også en Kunsthistorievenn som tror det er en god ting. At vi gjør gammel kunst som bare sitter der i et museum relevant igjen, sier hun.
De begge sier de er nervøse i forkant av saken som skal gå to dager i Oslo tingrett denne uka.
- Det er stressende, samtidig som det skjer mye på jobb så må jeg også tenke på hva jeg skal si i retten. Så er det klart at usikkerheten rundt hva som kommer til å skje oss er der, sier Visakorpi.
- Ja, jeg er nervøs, for å skulle finne de riktige ordene, for at vi ikke skal få nok tid til å forklare oss. Samitidig gleder jeg meg også til å få muligheten til å forklare motivasjonen vår, legger Mair til.
