Ytring:

Rasisme og makt på universitetet

- Enhver som går ut med et tydelig antirasistisk perspektiv i slike saker, får hurtig mobilisert en mobb mot seg via høyreradikale og rasistiske nettsider. Derfor står det respekt av dem som står fram, skriver Frida Aune Borstad og Sigurd Skogum Riise i denne ytringen.

- Enkelte deltakere i debatten har forsøkt å vri den over til å bli en diskusjon om ansattes kontra arbeidsgivers rettigheter, og selv om det i seg selv er en viktig debatt, blir dette å lede samtalen over på helt annet enn hva som er sakens kjerne, skriver Borstad og Riise i denne ytringen.
Publisert Sist oppdatert

I de siste månedene har det rast en debatt om rasisme i akademia, både i Universitetsavisa, Khrono og andre medier. Med noen få, svært velkomne unntak, har studentperspektivet vært tilnærmet usynlig. Noe av grunnen til det, er muligens at enhver som går ut med et tydelig antirasistisk perspektiv i slike saker, hurtig får mobilisert en mobb mot seg via høyreradikale og rasistiske nettsider, som fyller innbokser og kontoer på sosiale media med hat, særlig om man er ung, kvinne eller en del av en minoritet. Desto større respekt står det av de som har stått fram.

Enkelte deltakere i debatten har forsøkt å vri den over til å bli en diskusjon om ansattes kontra arbeidsgivers rettigheter, og selv om det i seg selv er en viktig debatt, blir dette å lede samtalen over på helt annet enn hva som er sakens kjerne. Den grunnleggende tematikken er hvorvidt tydelige, rasistiske ytringer og holdninger fra noen i en klar maktposisjon, gjør vedkommende uegnet til å ha innflytelse på unge menneskers utdanning. Vitenskapelig ansatte står i et maktforhold overfor studenter og stipendiater: de gir veiledning, vurderer studentarbeider, og skal være mentorer i en faglig utvikling. Ansatte som tilkjennegir grovt rasistiske fordommer, kan ikke sitte i posisjoner hvor de kan omsette disse fordommene i forskjellsbehandling.

Studenter på et universitet har et berettiget krav på å bli vurdert på bakgrunn av sin faglige kompetanse, helt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk og etnisk opphav. Utgangspunktet for den aktuelle debatten har vært at det har kommet fram klare eksempler på grove uttalelser om minoriteter som framviser så kraftige fordommer mot disse, at det er lite sannsynlig at personen bak dem kan gi en objektiv, faglig vurdering, fritatt fra egne forestillinger. At det kan settes så store spørsmålstegn ved den vitenskapelige integriteten på et norsk universitet i 2021, bør få det til å gløde i alle varsellamper.

Vi skal ikke ta stilling til hvorvidt dette løses via avskjed, eller omplassering til arbeidsoppgaver uten makt over studenters utdanning og hverdag, men vi forventer at studentenes grunnleggende rettigheter blir forsvart.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.