En nærmere titt på tallene viser at dette på nasjonalt nivå også gjelder ingeniørutdanningen. Bare 44,5 prosent i snitt fullførte på normert tid i 2024, mens 49,8 prosent fullførte i 2022.
Men ved NTNU er trenden helt motsatt, ifølge Karl Henning Halse, leder av Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen ved NTNU (FUI).
Den lyse oransje streken med trekanter viser den nasjonale gjennomføringen innen normert tid på bachelor innen ingeniørfag. Den er i 2024 lavere enn de andre bachelorprogrammene i sammenligningen.Kilde: HK-dir/DBH
57 prosent ferdig på normert tid
FUI har nylig undersøkt hvordan de treårige ingeniørstudieprogrammene ved NTNU ligger an sammenlignet med andre treårige ingeniørprogram i sektoren.
- Vi ser at utviklingen ved NTNU er helt motsatt av den nasjonale trenden. Ved NTNU gikk vi fra 55 prosent gjennomføring på normert tid i 2022 til 57 prosent i 2024, sier Halse til UA.
I undersøkelsen kommer det fram at gjennomsnittet for resten av institusjonene ligger på 40 prosent som fullfører på normert tid, når man holder NTNU utenfor.
Denne grafen viser hvor mange som utdannes innen normert tid ved NTNU sammenlignet med andre. Den mørke blå streken øverst er NTNU.Kilde: DBH-API
Hvis man ser på de studentene som gjennomfører i løpet av normert tid pluss to år, så ligger NTNU på 66 prosent for perioden 2020-2022, mens gjennomsnittet for resten av sektoren ligger på 54 prosent.
Har jobbet med å få god kvalitet
Halse sier at FUI har jobbet målretta med å følge opp kvaliteten i de treårige ingeniørprogrammene. De har sett på konklusjonene som er kommet fram i prosjektet Fremtidens teknologistudier ved NTNU, med fokus på undervisning og undervisningsmetoder.
- Vi har jobbet med kvaliteten i utdanningen, og lener oss på det de har kommet fram til i dette prosjektet. Spesielt er vi opptatt av å være relevante og treffe godt med undervisningen vår. Studentaktive læringsformer er et sentralt element i undervisningen, sier Halse.
Fusjonen har vært viktig
Han påpeker at de treårige studieprogrammene var nye for NTNU etter fusjonen med de tre høyskolene.
- Derfor kom prosjektet Fremtidens teknologistudier på et kjærkomment tidspunkt, sier han.
Han tror også at fusjonen har vært viktig for kvaliteten.
- Etter fusjonen mellom de tre høgskolene og NTNU i 2016 har fagmiljøene blitt større og mer robuste. Dette har gjort det mulig med god erfaringsoverføring og arbeidsdeling mellom bachelor- og masterprogrammene. Det tror jeg har vært viktig for kvaliteten på utdanningen, sier Halse.
- Kan det også hende at studentene ved NTNU har et høyere karaktersnitt når de starter og er mer motiverte?
- Ja, kanskje. Særlig i Trondheim er det vanskelig å komme inn, for eksempel har data like høye krav på treårig bachelor som på femårig master. Og her er gjennomføringsgraden på over 60 prosent, påpeker Halse.
