Færre årsverk og synkende inntekter ved universitetene

Tilstandsrapporten for høyere utdanning gis ut årlig av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Den presenterer statistikk og analyser om utdanning, forskning og om menneskelige og økonomiske ressurser ved institusjonene.

Les rapporten her. 

En langvarig vekst i årsverk ble i 2024 til nedgang blant statlige institusjoner, sammenlignet med 2023. Nedgangen var på 2,6 prosent. 

Nedgangen var størst for postdoktorer og «øvrige undervisnings- og forskerstillinger», som ble redusert med henholdsvis åtte og sju prosent fra 2023. 

Antall årsverk i professorstilling økte noe, mens antall årsverk som førsteamanuensis sank med litt under to prosent. Her er sammenhengen trolig både opprykk til professorstillinger og færre utlysninger av førsteamanuensisstillinger. Også årsverk i stipendiatstillinger falt i 2024.

Færre midlertidige

Det har vært et mål å redusere bruken av midlertidige ansatte ved universiteter og høyskoler. I 2024 beregnes andelen til 8,9 prosent for stillingene - da er doktorgradsstipendiater og postdoktorer holdt utenfor beregningen. I 2016 var tilsvarende tall 15 prosent.

NTNU er nå blant institusjonene med færrest midlertidige, med 6,5 prosent.  

Inntektene synker fortsatt 

Ett annet punkt i rapporten er finansieringen av UH-sektoren. Rapporten for 2024 viser at inntektene var svakt synkende fra 2023 til 2024. Inntektene økte sammenhengende fra 2015 til 2021, men siden 2021 har de vært svakt synkende, målt i prisjusterte verdier. 

Statstilskuddet var nesten uendret fra 2023, og utgjorde 77 prosent for statlige institusjoner og 43 prosent for private. Den samlede finansieringen fra EU, Norges forskningsråd og regionale forskningsfond sank noe, det samme gjorde annen bidrags- og oppdragsfinansiering. 

UiB, NTNU, NMBU og UiO er blant de som henter mest av inntektene sine fra Forskningsrådet, mellom 9 og 12 prosent.

2024: Grande mener KD er for opptatt av å senke nivåkrav

Vitenskapelig publisering

De siste ti årene har antall publiseringspoeng per faglig årsverk vært nokså stabilt. Det lå på topp i 2021, og er nå litt lavere, mer på linje med årene før covid-19. 

NTNU ligger på sjuendeplass med 1,3 publiseringspoeng per faglig årsverk. Norges idrettshøyskole (NIH) ligger på topp med 1,8 publiseringspoeng, og UiO like bak med 1,6 publiseringspoeng. 

Fra 2025 er ikke lenger antall publiseringspoeng med på å påvirke fordelingen av midler. 

Kjønnsbalanse

Rapporten viser at kvinner er i stort flertall i teknisk-administrative stillinger ved universiteter og høyskoler - rundt 70 prosent er kvinner. De siste tre årene har det også vært et lite kvinneflertall i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, dette lå på 52 prosent i 2024.

Blant universitetslektorer og høyskolelektorer er to av tre kvinner, og 60 prosent er kvinner blant førstelektorer. 52 prosent av første amanuensene er kvinner.

Flest menn er det blant dosenter (54 prosent) og professorer (62 prosent).

2023: Færre doktorgrader for andre år på rad

Flere tar toårig master

Når det gjelder studentene, så ser man at opptaket til toårige masterutdanninger har økt kraftig. I 2015 ble litt over 15.000 studenter tatt opp, i 2024 var tallet nesten 20.000. Til sammenligning økte opptaket til grunnutdanninger med bare fire prosent i samme periode. 

Man ser også at humanistiske og estetiske fag har gått ned betydelig de siste ti årene. Størst vekst har det vært innen økonomi og administrasjon, og nest høyest vekst innen naturvitenskap og tekniske fag. 

Det har også vært en vekst i utvekslingsstudenter. Antallet studenter på utveksling i Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden, og antallet fra Norge til utlandet er 36 prosent høyere. 

– Internasjonal erfaring er verdifullt uavhengig av hva man studerer eller skal jobbe med. Derfor er det gledelig at så mange norske studenter finner veien ut i verden, særlig i disse usikre tider. Både for å lære nye ting, møte nye folk. og ta med seg den erfaringen tilbake til Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Sigrun Aasland i en pressemelding. 

De aller fleste kommer til Norge fra Europa. Innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU/EØS har ført til stor nedgang fra disse landene. 

2022: Stadig flere studenter tar nettbasert utdanning

Færre gjennomfører bachelor i tide

For andre år på rad er det i 2024 en nedgang i antall studenter som gjennomfører bachelor på normert tid. 57 prosent gjennomførte på normert tid i 2022, mot 53 prosent i 2024. 

For femårige mastergrader var gjennomføringen i 2024 høyere enn noen gang, med 55 prosent. 

Rekordmange tok doktorgrad i Norge i 2024. Denne økningen var forventet, med tanke på at mange søkte forlengelse under covid-19-pandemien. UiO og NTNU sto for mer enn halvparten av alle doktorgrader.