Ytring

Dette er det vi må forbedre på Kalvskinnet om vi skal begynne å motvirke ensomheten

Klar tale om hva som trengs for å bedre studentnes situasjon på Kalvskinnet fra Maria Vagle på vegne av instituttilitsvalgte ved ILU.

Instituttillitsvalgte ved ILU: Herman Nesse til venstre, Sharmika Raventhiran til høyre. Amanda Fagerland Farrag foran i midten og Maria Vagle, bak i midten. Vagle står bak innlegget på vegne av de tillitsvalgte.
Publisert

I SHoT-undersøkelsen kommer det frem at mange studenter er ensomme, men hva gjør vi for å motarbeide dette? Som tillitsvalgte ved ILU (Institutt for lærerutdanning) representerer vi ca. 4400 studenter, noe som tilsvarer ca. 10% av studentmassen til NTNU. ILU hører til på campus Kalvskinnet, hvor all studentaktiviteten vår er, utenom praksisperiodene. En kan derfor stille seg spørsmålet; Hva er det studenter trenger for at de ikke skal føle seg ensomme?

Svaret som oftest går igjen, er en plass hvor en kan møte medstudenter utenom klasserommene. Et stort flertall av studentene ved ILU tilhører linjeforeningen SALT, Spanskrøret, Erudio og MAST. Av areal på campus har linjeforeningene ingenting som er deres. Vi tillitsvalgte deler vårt kontorareal med linjeforeningen SALT slik at vi kan ha et tett og godt samarbeid, for begges gode. SALT har ca. 1500 medlemmer, og derfor en av de største andelene av studentene som tilhører ILU. Ved å dele vårt kontor får vi innspill fra linjeforeningen om hva som rører seg blant studentene, og de får tilgang på vårt areal. Dette samarbeidet fungerer veldig godt, men det er ett lite problem; størrelsen. Rommet er ca. 35m2 og skal være møtepunktet mellom oss tillitsvalgte og studentene, i tillegg til møteplass for linjeforeningen SALT. Det sier seg selv at rommet ikke er stort nok til at alle de ca. 150 studentene som er frivillige i linjeforeningen får plass i rommet samtidig. Det gjør det også vanskelig å få arealet som en møteplass for alle studenter ved ILU.

I tillegg til den lille størrelsen er beliggenheten til kontoret vårt nokså gjemt. Det burde ikke være sånn at en trenger mazemap for å finne kontoret til de tillitsvalgte studentene. Til og med ledelsen og ansatte ved instituttet sliter med å finne oss der vi sitter nå. Dersom en trenger hjelp til noe, bør det være enkelt for studentene å finne de tillitsvalgte slik at vi kan hjelpe dem. Men slik kontoret ligger plassert i dag er det lite tilgjengelig for den «vanlige» student og dermed vanskeligere for oss å hjelpe studentene. Hva er så sammenhengen mellom beliggenheten til kontoret vårt og ensomhet? Jo, sammenhengen er så enkel som at en trenger et areal hvor studenter kan møtes utenom undervisning. Et areal hvor en kan treffe studenter på kryss og tvers av årskull, klasser og studier. Et slikt areal har vi per dags dato ikke på campus Kalvskinnet. Et slikt areal vil kunne skape et møtepunkt mellom ulike studenter, uten å avgrense dette til de frivillige studentene.

Ved ILU har vi en blanding av studenter på heltid og deltid. Det gjør at vi har studenter som kun befinner seg på campus når det er samlinger i løpet av semesteret. Møtepunktet vil kunne fungere for studenter som til daglig oppholder seg på campus, men og for studentene som befinner seg på campus kun under samlinger. Det finnes per dags dato ingen identitetsareal for ILU-studentene på campus.

Som tillitsvalgte for ca. 4400 studenter har vi lite areal til rådighet for å lage de sosiale møtepunktene. Vi ser at vi med større areal sentralt plassert, kunne bygget opp et nytt sosialt møtepunkt, et slags identitetsareal for alle som hører til ILU. Plasseringen av et nytt kontor for oss tillitsvalgte og linjeforeningene bør være sentralt plassert på campus. Vi må være synlige og lett tilgjengelige slik at det vil være en lav terskel for å oppsøke både oss som tillitsvalgte, men og for å møte andre studenter på en sosial arena. Per dags dato har vi en gylden mulighet på campus Kalvskinnet. Vi er så heldige å ha fått nye masterleseplasser etablert i Sukkerhuset som ligger på campus. Her er det etablert nye leseplasser i 2., 3. og 4. etasje. Her har instituttet fått til en samling av masterstudentene, hvor arealene er utnyttet maksimalt, til tross for vanskelige utgangspunkt. Det har utelukkende vært kun positive tilbakemeldinger på denne samlingen av studenter til oss tillitsvalgte. I første etasjen er det orakeltjenesten som i dag har kontorer. Dersom en hadde tenkt annerledes med bruken kunne dette dekket flere av funksjonene og behovene som etterspørres av studenter. Arealet her kan gi både oss tillitsvalgte og linjeforeninger sårt tiltrengte kontorareal med større mulighet for tilpasning til vår virksomhet som tillitsvalgte og linjeforeningenes behov. I tillegg er det areal for møterom som vi per dags dato ikke har. Dersom en student kommer til oss tillitsvalgte med behov for samtale, må vi kaste ut alle andre som eventuelt oppholder seg på kontoret, for å kunne gjennomføre dette. Kontoret vi har er ikke stort nok for at linjeforeningene kan holde sine møter her, og må derfor benytte seg av andre deler av campus for å få til dette. I første etasjen på sukkerhuset kunne NTNU og ILU fått dekket flere av funksjonene som vi studenter i dag etterspør. Disse arealene kunne og etablert et identitetsareal med kontorer, lagerplass og møterom samlet, og med rikelig med plass til å møte studentene i tillegg!

Sukkerhuset Kjeller og Scene et populært sosialt møtepunkt for alle studenter ved NTNU, og ligger i deler av 1. etasje og kjelleren. En drøm på campus hadde vært å i tillegg få til et sosialt møtepunkt på dagtid, som f.eks. en kafé. Denne kunne vært drevet av studenter og for studenter, slik som Sukkerhuset Kjeller og Scene. Bakgården, som er området mellom Lysholm-bygget og Sukkerhuset, har et potensial til å være et campusnært og sentrumsnært møtepunkt for studenter. Det blir i dag lite brukt til annet enn gangvei. Lite sitteplasser og bord gjør det også vanskelig for studentene å bruke utearealene til mer enn gangvei. De få plassene som eksisterer i dag blir fort okkupert når det er solskinnsvær i byen. Studenter ønsker å bruke området mer aktivt, men potensialet er utnyttet lite. Et møtepunkt her kunne og gitt studentene et mindre formelt møtepunkt mellom studenter og ansatte, noe som studentene og savner.

Det at campus i dag ikke har noe areal satt av til identitetsareal for ILU-studentene, gjør at resten av campus blir benyttet. Det vil si at studenter benytter seg av klasserom, grupperom, osv., til både sosialt og til arbeid. Dette gjør at trykket på arealene er høyt, og fører blant annet til støy i soner som er tiltenkt rolige leseplasser. Støy i form av snakk mellom studenter er plagsomt dersom en skal arbeide stille og rolig. Ved å legge til rette for egne sosiale møtepunkt ved et identitetsareal, kan en «fjerne» støyen fra de stille leseplassene, og øke trivselen begge steder. For å motarbeide ensomhet må en legge til rette for møte mellom mennesker.

Vi ser at vi har mange muligheter på campus Kalvskinnet som foreløpig ikke er maksimert. Mye av arealet på campus er vanskelig å utnytte mer enn det vi allerede gjør, med mindre én våger å tenke nytt. For å kunne få til tiltak som kan bidra til å redusere ensomheten blant studenter må det være en god kommunikasjon og godt samarbeid mellom oss tillitsvalgte studenter og instituttet/NTNU. En slik samling av ulike aktører i Sukkerhuset vil kunne føre til at vi bygger hverandre opp og sammen kan jobbe mot ensomheten. Vi er et stort institutt med stor studentmasse, men få sosiale møtepunkt og ingen identitetsareal. Hvor skal vi legge til rette for at studenter kan møtes, og på denne måten kjenne mindre på ensomheten?