UiO feirer 200 akademiske år

Vedtaket om å etablere et universitet i Norge henger tett sammen med kampen for norsk selvstendighet, forteller han.

– Tanken oppsto på 1700-tallet. Biskop Johan Ernst Gunnerus var en av de første som foreslo å opprette et universitet i Norge.

Trondhjems-bispen Gunnerus var også en framstående naturforsker og tok initiativ til Norges første vitenskapsakademi. Allerede i 1771 overrakte han et forslag om opprettelse av et universitet i Norge til den mektige danske minister Struensee, men Struensees fall fra makten like etterpå gjorde at forslaget strandet inntil videre. Men idéen var sådd. Norske Selskab, en litterær herreklubb for norske studenter i København, var blant aktørene som spilte en viktig rolle i den norsk-patriotiske bevegelsen som kom forut for opprettelsen av universitetet.

Les mer

Nasjonal dugnad

– Kampen for et norsk universitet ble med tiden synonymt med kampen for et selvstendig Norge. På bakgrunn av disse strømningene er det klart at det ikke er noen tilfeldighet at universitetet ble vedtatt opprettet nettopp da det ble. På sett og vis ble det grunnlagt av folket. Selskabet for Norges vel arrangerte en nasjonal innsamling til opprettelsen, og dette er en av de mest suksessrike innsamlingsaksjoner i norsk historie, forteller Ottersen.

Norges vel ble stiftet i desember 1809 og ble raskt en landsomfattende organisasjon, den første på lang tid. Kampen for et universitet ble foreningens fanesak, og folk fra alle samfunnslag bidro til innsamlingsaksjonen. Det var altså takket være en nasjonal dugnad at Norge fikk sitt universitet, noe ingen andre europeiske universiteter kan skryte av.

– Hvilken rolle spilte universitetet i den norske nasjonsbyggingsprosessen?

– Det var helt sentralt for å bygge opp det norske demokratiet og embetsmannsstaten, hevder Ottersen.

– I den første tiden var mange av professorene også svært aktive politikere. Ett eksempel er eidsvollsmannen Georg Sverdrup, som overrakte Grunnloven til den valgte kongen Christian Fredrik den 19. mai 1814. Sverdrup var også Norges første professor i klassiske fag og hadde ansvar for oppbygingen av universitetsbiblioteket. Det var tett sammenheng mellom oppbyggingen av den nasjonale kunnskapsbasen ved universitetsbiblioteket og oppbyggingen av den norske staten.

Fra elite til masse

Da universitetet ble åpnet for undervisning i 1813, hadde det seks lærere og 18 studenter. I begynnelsen ble lærere ble mer eller mindre tvangsrekruttert fra Oslo katedralskole, noe som førte til en vanskelig periode for skolen som mistet sine lærere. I forbindelse med jubileumsfeiringen arrangerte UiO “Kattadagene” i januar i år, hvor ansatte ved UiO overtok undervisningen ved katedralskolen som en symbolsk tilbakebetaling på gammel gjeld. Katedralskolen var også en viktig kilde til studentrekruttering for universitetet, som i begynnelsen hadde til oppgave å utdanne folk til embetsverket.

– Hvordan har UiOs samfunnsoppdrag endret seg i de 200 årene som har gått?

– Den største endringen er overgangen fra en utdannelse for eliten til en utdannelse for massene. Det skjøt virkelig fart på 60-tallet, og det henger sammen med vår samfunnskontrakt. Vi er ikke lenger en embetsmannsskole, vi skal utdanne til alle områder i samfunnet. En annen stor endring er at vi har fått et helt nytt ansvarsområde: Innovasjon. Det kom med en lovendring for bare ti års tid siden.

– Hvilke episoder eller personer fra universitetets historie gjør deg spesielt stolt over å være rektor i dag?

– Å, der er det mange jeg kunne nevne. Innenfor naturvitenskapen vil jeg trekke fram Christopher Hansteen, en av Norges største vitenskapsmenn på 1800-tallet. Han bygde opp Observatoriet, som var den første bygningen som ble reist for universitetet. Det står fremdeles, og skal snart gjenåpnes for skoleelever. Hansteen beregnet nøyaktig lengde- og breddegrad for Oslo og satte dermed Norges hovedstad på kartet i bokstavelig forstand. Innen humaniora har vi Peter Andreas Munch, som var en historiker av dimensjoner og spilte en sentral rolle i utviklingen av den norske kulturelle identitet utover på 1800-tallet.

Debatt om fremtidsuniversitetet

200-årsjubileet har fått universitetet til å slå på stortromma. I hele år har publikum i Oslo kunnet meske seg i åpne foredrag, utstillinger og andre kulturhendelser. Verdensnavn som Richard Dawkins og Noam Chomsky holder forelesninger, og universitetets aula med utsmykningene av Edvard Munch er nyrestaurert for anledningen.

– Hvorfor er det viktig å feire et slikt jubileum?

– Det er veldig viktig, fordi det gir oss en anledning til å diskutere offentlig hva universitetet skal være. Vi er ikke så opptatt av å være tilbakeskuende ved denne anledningen. Det flotte ved et jubileum er at det gir oss albuerom for å diskutere vår rolle i dagens samfunn. Den diskusjonen er godt i gang, blant annet har vi startet en forelesningsserie om hva vi vil med Norge etter 22. juli.

Selv går Ottersen fra arrangement til arrangement i jubileumsuken, der det største nok blir bursdagsfesten på Blindern i kveld, hvor samtlige studenter og ansatte er invitert.

– Men det er viktig å understreke at dette ikke bare er et jubileum for UiO, men for alle akademiske institusjoner som kan føre sine aner tilbake til UiO – og det er jo de aller fleste. Dette er et jubileum for akademia i Norge, avslutter han.